Stater som overlater forsvaret av eget landområde til andre, blir et lydrike. Er det det som skjer med Norge nå? Blir vi et lydig land? […]
Dagens situasjonminner sørgelig om 1930-tallet, da Norge følte seg trygg bak flåtemakten og interessesfæren til den tidens stormakt i nordområdene: Storbritannia. I tiltro til at dette ville avskrekke andre makter, forsømte Norge sitt landlandforsvar. Det gikk dårlig, som kjent.
I dag kobles norsk forsvars – og sikkerhetspolitikk stadig tettere til USAs interesser i nordområdene. Forsvaret bygges rundt strategien om en lokal militær konflikt raskt kan trappes opp til et nivå som trekker USA inn – og at USA da vil inn.
Mens hærenvår er så liten at den knapt kan det forsvare en norsk kommune, bygges Norges forsvar rundt rådyre våpensystemer som angrepsflyet F35 og ubåter med raketter. Det skal gjøre oss i stand til å besvare et angrep mot norsk territorium med motangrep inn på angriperens territorium. De norske angrepene kan ikke bli annet enn nålestikk, men som politisk signal demonstrerer de viljen til raskt å eskalere konflikten. Selve juvelen i tilpasningspolitikkens krone er regjeringens og stortingsflertallets aksept av at amerikanske marinestyrken som øver og trener i i Norge skal dobles til 700, og at de ikke bare skal stasjoneres på Værnes i Trøndelag, men også på Setermoen i Troms.
Samtidig vil amerikanske overvåkningsfly begynne å operere fra Andøya, og amerikanske kampfly fra Rygge i Østfold. Det siste viser at amerikanerne ikke bare bruker Norge som base for nordområdene, men også mot Baltikum. Det ble forøvrig også demonstrert da amerikanske soldater fra Værnes sist høst øvde på å rykke fram til Østersjøen gjennom Sverige. Läs artikel
Utvecklingen av Norges försvar har också kommenterats på den här sajten: Nato-anpassat eller nationellt försvar