I dag ble Forsvarsanalysen 2023 lagt fram. Den viser at Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioene. ”Operative gap innen luftvern og antiubåtkrigføring vil bestå”, heter det i rapporten som er utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Rapporten trekker blant annet fram et underdimensjonert luftvern, manglende evne til å overvåke landområder og sårbare kommunikasjonssystemer. Det pekes på store mangler innen områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte. I sum betyr dette at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig.
– Det synes viktigere å ha et forsvar som vises i fred enn som fungerer i krig, sier Espen Skjelland, forskningsdirektør i FFI under presentasjonen av forsvarsanalysen.
I analysen kommer det klart fram at selv om Russland er svekket etter over et år med krig, betyr ikke dette redusert russisk militær aktivitet i norske nærområder. «Det stiller krav til norsk beredskap samtidig som vi må være forberedt på fortsatt stor alliert interesse for å drive militær aktivitet i nordområdene», heter det i analysen. […]
Forsvaret bør utforme et tydelig og realistisk ambisjonsnivå og konsept for å styrke evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland, i rammen av Nato. Fram til dette er avklart, bør Forsvarets prioriteringer og beslutninger være rettet inn mot evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium. Alliert integrasjon er sentralt i et slikt nektelseskonsept, men konseptet må også sikre et minimum av nasjonal egenevne. […]
«Større vekt på kjernevåpen betyr at Nordflåtens rolle og betydning kan øke. Russiske myndigheter har også varslet at svensk og finsk Nato-medlemskap vil bli møtt med mottiltak i form av styrket militært nærvær på Kola-halvøya, i Kaliningrad og i Republikken Karelen», heter det i analysen. Läs artikel