Forsvarsplanlegging – Djevelen ligger i premissene, stratagem.no

Øystein Steiro Sr., sikkerhetspolitisk rådgiver

[…] Bortsett fra at de fleste vil være av den formening at forsvarets viktigste oppgave i et lite land som Norge først og fremst er å bidra til å forhindre krig. Det kan vi best gjøre ved å avskrekke og vise at vi både kan og vil bite fra oss, samt å berolige ved å vise at våre intensjoner er av ensidig defensiv karakter. Om norsk territorium likevel skulle bli utsatt for et overfall, kan man godt si at forsvarets strategiske rasjonale er å utløse allierte forsterkninger. Men ikke alene. Det norske forsvarets oppgave er å forsvare Norge. Og hva om allierte (les: amerikanske) forsterkninger ikke kommer?

Hva om den amerikanske presidenten sier at siden Norge ikke vil dekke sin forholdsvise andel av kostnadene i NATO så finner han det urimelig at amerikanske skattebetalere skal betale dem isteden? Eller hva om USA er opptatt andre steder, i Malakka-stredet, i Gulfen eller i Baltikum eller flere steder samtidig og ikke har kapasitet til å komme oss til unnsetning i Nord-Norge? Eller hva om USA har gjort en hestehandel med Russland for å demme opp mot Kinas ekspansjonisme i Asia i bytte mot at Russland uhindret får utvide sitt bastionforsvar til å omfatte Nord-Norge?

Den store elefanten som tramper rundt i FDs korridorer, som gjentatte regjeringer i årevis har valgt å ignorere, er at Artikkel 5 ikke representerer noen absolutt garanti for alliert bistand. Som Jacob Børressen påpeker, forplikter våre alliansepartnere seg ikke til annet enn å ta slike skritt som de «anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdets sikkerhet.» Siden staters forpliktelser overfor andre stater kommer i andre rekke i forhold til statenes forpliktelser overfor egen befolkning, særlig i eksistensielle spørsmål om krig og fred, og siden sorte svaner finnes og bare spåkoner kjenner framtiden, er det da klokt å opptre som om vi vet svaret? [   ]

Om det finnes ‘empiriske jernlover’ om noe så usikkert som forsvarsplanlegging opp til 20 år frem i tid, må følgende være blant de viktigste;

  • Et lite lands forsvar vil alltid være for lite. Det må innrettes deretter, dvs. defensivt og asymmetrisk.
  • Allianser er viktige, men skjøre. Å innrette forsvaret ensidig på at våre allierte vil komme oss til unnsetning i enhver situasjon og til enhver tid, er for risikabelt.
  • Norge er geopolitisk utsatt og vil i overskuelig framtid alltid ha et forsvar, sitt eget eller noen andres. Militær bistand fra våre allierte må komme i tillegg til, og ikke i stedet for, vår evne til å forsvare oss selv. Läs artikel