– Forsvarsbevilgningen må ikke være så høy som militære ledere krever, mener Blix, som er mest kjent fra tiden som leder for FNs våpeninspektører i Irak.
Også i Sverige pågår en betent krangel rundt militærmakten fremtid. Forsvaret selv krever mange titalls milliarder kroner mer enn det regjeringen legger opp til. Blix er en sterk motstander av at Sverige slutter seg til Natos mål om to prosent av nasjonalproduktet til militære formål.
Om Tyskland hadde brukt to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, viser beregninger at deres forsvarsbudsjett alene vil være større enn det russiske.
– Alle følger etter det militaristiske synet som kommer fra Washington og Pentagon, sier Blix i et møte med Forsvarets forum nær sitt hjem i Stockholm. […]
Blix var utenriksminister for Liberalerna den gangen partiet het Folkpartiet, og nå går han mot sitt eget borgerlige parti. Han synes partiet overdriver kravene til økninger i forsvarsbevilgningene og kaller det en kampanje.
– Kampanjen kom opp etter at russerne ulovlig hadde gått inn i Ukraina og annektert Krim, i tillegg til at to russiske fly gikk inn i svensk luftrom. Da kom hele ekspansjonen. Inntil da var det ansett «usannsynlig» med et isolert angrep på Sverige. Men så er man kommet frem til at det «ikke kan utelukkes» – og det koster titalls milliarder. Jeg deler ikke det synet. Det russerne gjorde var ulovlig, men det var ikke en trussel mot Skandinavia. Det finnes i dag en risiko for væpnede konflikter i blant annet Midtøsten, men ikke på grunn av Russland. Läs artikel