[…] I denne situasjonen er det betimelig å kaste et nærmere blikk på Russlands militære atferd i Norges nordlige nærområder. I hvilken grad og på hvilken måte har Russlands atferdsmønster i Barentshavet og Norskehavet endret seg siden 24. februar 2022? Og hvilke faktorer kan bidra til å forklare de identifiserte atferdsendringene? […]
Det er fortsatt for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvorvidt de beskrevne atferdsendringene på russisk side – tyngdepunktforskyvningen fra Norskehavet til Barentshavet, og skiftet i fokus fra «signalering» til «bastionforsvar» – er av midlertidig eller mer permanent karakter. Mye vil avhenge av det videre forløpet til krigen i Ukraina og Russlands fremtidige forhold til Vesten. Det gjenstår også å se hva slags betydning Sverige og Finlands Nato-medlemskap vil få for Russlands militære atferdsmønster i nordområdene.
Så langt er det lite som tyder på at Russland generelt opptrer mer «bøllete» i de nordlige havområder enn landet gjorde før 24. februar 2022. Under øvelse «Nordic Response» i mars 2024 ble det for eksempel ikke registrert provoserende atferd eller symbolske styrkemarkeringer fra russisk side, til tross for at øvelsen var relativt stor og skjedde lengre nord og øst enn det som tidligere har vært vanlig. Dette var også den første større allierte øvelsen i nord etter at Sverige og Finland ble medlemmer av Nato.
I Barentshavet må vi uansett belage oss på et vedvarende høyt russisk aktivitetsnivå og jevnlige skyteøvelser, i russisk så vel som i norsk økonomisk sone. Det er kanskje dårlige nyheter for fiskerinæringen, som fortsatt vil måtte dele det aktuelle havområdet med Nordflåtens fartøyer. Til gjengjeld er det grunn til å tro at russiske marinefartøyer sjeldnere enn før vil operere utenfor nordlandskysten. Det siste er kanskje gode nyheter for de som har tenkt seg på lofotfiske. Läs artikel