[…] Utviklingen er i dag alarmerende på flere fronter, også i vår egen del av verden. Stormaktsrivaliseringen skjer nærmest i vår egen skjærgård. Også vi blir stadig utsatt for cyberangrep og desinformasjon. Vi er en integrert del av Europa, enten vi har én eller begge føtter i EU. Vi deler et solidarisk ansvar i NATO, hjemme og ute. Nøytraliteten virket ikke da stormaktene trengte strategisk fotfeste i Norge i 1940. Isolasjonismen er forlatt; derimot er ikke naiviteten helt eliminert. […]
Regjeringa la i vår fram sitt forslag til en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Den ble – høyst uvanlig – sendt tilbake. Stortingsflertallet mente den ikke var god nok. Det er et syn jeg deler. Uenigheten går på ambisjonsnivå, både hva gjelder tid og penger. Derimot er det bred enighet om den sikkerhetspolitiske analysen. Regjeringa trekker opp et godt bilde av virkeligheten, men vegrer seg for å trekke de åpenbare konklusjonene om hva som faktisk trengs for å møte den. Den velger å overse virkeligheten. Sånn sett er vi tilbake til 30-åra. Kunnskapen er der, forståelsen vokser fram. Men det skorter på viljen: viljen til å stå opp, og dermed: evnen til å stå imot. Läs artikel