Litt aksept av fortellingen, eller i det minste en nøling med å gjøre motstand mot den, er nødvendig blant USAs mer venstreorienterte halvdel for å sikre at amerikanske intervensjoner gjennomføres med minst mulig intern motstand. For å oppnå dette, bruker de store medieselskapene fortellinger om menneskerettigheter og humanitære inngrep for å overbevise de som befinner seg politisk til venstre for sentrum om å akseptere, eller til og med støtte, hva USA gjør i utlandet. Man kan si det er en slags behandling for landets 50 år lange Vietnam-syndrom. […]
Og alt dette overser det faktum at USA støttet radikale islamistiske grupper og deres overtakelse av landet til å begynne med, et skritt som drastisk reduserte kvinners rettigheter. Før Taliban var halvparten av universitets-studentene var kvinner, det samme var 40% av landets leger, 70% av lærerne og 30% av dets statlige funksjonærer – noe som gjenspeiler reformene gjort av den sovjetstøttede regjeringen som USA brukte enorme ressurser på å ødelegge.
I dag, i halvparten av landets provinser, er færre enn 20% av lærerne kvinner (og i mange av dem er det færre enn 10%). Bare 37% av ungdomsjenter kan lese (sammenlignet med 66% av guttene). I mellomtiden blir det å være kvinnelig gynekolog nå ansett som “en av de farligste yrkene i verden” (New Statesman, 9/24/14). Så meget for en ny gullalder. Läs artikel