Ien kronikk i DN mandag 7. februar argumenterer historieprofessor Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier og professor emeritus Geir Ulfstein ved juridisk fakultet Universitetet i Oslo for at Vladimir Putin ikke har folkeretten på sin side i maktbruken overfor Ukraina. Med det slår de inn vidåpne dører. Med noen unntak for Krim, litt forskjellige vurderinger av Minsk-avtalen, Kosovo, og med forbehold om at forfatterne, etter mitt syn, tar noe lett på Vestens forsikringer til Gorbatsjov om at Nato ikke ville bli utvidet østover, er det ingen som er uenige i det. Og forbeholdene jeg nevner, den smule uenighet som måtte foreligge om de folkerettslige spørsmålene, har uansett ingen betydning fra eller til for hovedspørsmålet. Det er ikke det diskusjonen rundt USAs og Vestens rolle i krigen i Ukraina dreier seg om i det hele tatt. Det er en ren avsporing.[…]
I denne situasjonen er den eneste farbare vei å redusere trusselen slik den fortoner seg fra Moskva, ved å komme russerne i møte og anerkjenne Russlands behov for sikkerhet. Det var dette vi klokelig gjorde da Østerrike fikk sin selvstendighet i 1955 mot en garanti om at det ville forbli nøytralt og aldri tilsluttet Nato, og da Tyskland ble gjenforent i 1990, på betingelse av at landet aldri måtte få atomvåpen og at allierte styrker ikke måtte utstasjoneres i det tidligere DDR. Kunne disse begivenhetene danne presedens og for eksempel åpne for en erklæring om at Ukraina og Georgia aldri vil bli medlemmer av Nato mot en garanti om at de heller aldri vil inngå i en militær allianse med Russland rettet mot Nato og Vesten?Läs artikel