20. mars er det 20 år siden store styrker fra USA invaderte Irak. Storbritannia, Australia og Polen bidro også med soldater, men Norge sa nei og etterlyste et mandat fra FN.
Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) gjorde det fra første stund klart at Norge ikke ville delta i en såkalt forkjøpskrig uten FN-mandat. Det falt ikke i god jord i Washington. USAs ambassadør John Doyle Ong holdt et rasende innlegg i det norsk-amerikanske handelskammeret i Oslo og hevdet at beslutningen kunne resultere i varig skade på forholdet mellom Norge og USA.
– Når en venn du har hatt i lange tider sier nei til å gjøre deg en tjeneste, forandrer vennskapet seg, sa Doyle Ong. […]
– Tvilen var nok til stede hos enkelte, men vi kom fram til enighet. En samlet regjering sto på det standpunktet. Men det er riktig å si at det tok noe tid, sier han.
– Det var nok en viss nervøsitet, særlig innen embetsverket, for at dette kunne svekke atlanterhavnslinja i norsk utenrikspolitikk, sier Bondevik. […]
Bondevik fikk imidlertid full støtte fra Arbeiderpartiets nyvalgte leder Jens Stoltenberg og partiets leder i Utenrikskomiteen Thorbjørn Jagland, og meningsmålinger viste også massiv krigsmotstand blant velgerne i samtlige partier. […]
– Det skal litt til for å være så rakrygget som Bondevik var, men han hadde styrke til det, sier daværende Nupi-direktør Sverre Lodgaard. Norges nei fikk ingen følger for forholdet til USA, skulle det da også vise seg. Läs artikel