– Det er viktig å styrke beredskapen i nordområdene. Det er synd det må en krig til for å øke oppmerksomheten rundt dette, sier Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høyskole. […]
På tross av krigen i Ukraina mener Heier at den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke er blitt mye farligere for Norge.
– Det er fordi vi i Ukraina-krigen ser at russerne konsentrerer krigen til Ukraina. Russland ser ikke ut til å ha noe ønske om å spre den til andre land, til Norge og nordområdene. Men Russland føler seg selvfølgelig presset i krigen fordi de står overfor mye større utfordringer enn de så for seg da krigen startet, sier Heier.
Han trekker fram at russerne også bekymrer seg for våpenforsyningene fra NATO-land til Ukraina, og at krigen påfører russiske styrker mye større kostnader enn de regna med. Så russerne forsøker å skremme Vesten fra å støtte Ukraina, blant annet med atomvåpen.
– Det innebærer at Norge som et NATO-land knyttes tetter opp til krigen. Og problemene russerne opplever i Ukraina kan bli oppfattet som en nasjonal krise for Russland, og da er veien noe kortere til å bruke eller å true med kjernefysisk avskrekking.
– Det betyr at nærområdene rundt atomstyrkene på Kolahalvøya blir viktigere sett med russiske øyne. Det vil påvirke også Norge, siden vi bare er fra 40-120 kilometer unna noen av Russlands aller viktigste utenrikspoliske instrumenter, sier han.
Heier tror ikke på noen atomkrig.
– Men disse russiske atomvåpnene kan få en avskrekkende rolle om russerne blir tilstrekkelig presset, og oppleve at de er i en nasjonal sikkerhetspolitisk krise som følge av krigen.
Med dette som bakteppe mener Heier at beredskapsarbeidet i Norge og i Nord-Norge spesielt er blitt mye viktigere. Läs artikel