[…] Dersom man forventer en invasjon over land fra øst gjennom Finnmark og videre mot sørvest langs E-6, gir det mening å forsterke Finnmark og konsentrere styrke i Troms. Da er «døren til Norge» ganske smal, og det trengs en relativt liten hær for å stenge den. Om det derimot tenkes at kysten er døren til Norge, er den veldig bred, og en fiende kan velge hvor han vil lande.
Jeg tror at vi trenger et maritimt kystforsvar som kan ha reell kontroll i kystsonen i fred og krise. Vi trenger en hær som ved å forflytte seg i kystsonen kan gå raskt fra spredning til konsentrasjon – og omvendt. Både Hæren og Sjøforsvaret må beherske kystsonen som slagfelt. De spesielle topografiske og oseanografiske forhold på kysten kan være en styrkemultiplikator for dem som mestrer å utnytte disse forholdene militært. Dette gjelder like mye for bakkestyrker som for sjøstridskrefter.
Hva skal til? At Hæren får tilgang til noen av de enorme sivile ressursene i kyst- og offshoreflåten og at Sjøforsvaret får litt færre fregatter, men mange relativt billige båter som fungerer innaskjærs. Med en edruelig tilnærming blir dette ikke veldig dyrt. Men det krever også at forsvarsgreinene i mye større grad må snakke sammen.
Kontrollerer man kysten, kontrollerer man Norge. Läs artikel