[…] Det burde være åpenbart at forsvarsplanlegging verken er eksakt vitenskap eller bør bli styrt av originale påfunn som for eksempel en tidligere forsvarssjefs luftige teori om ”det militærteknologiske paradigmeskiftet” og at det derfor ikke lenger er behov for territorielle landmaktstyrker. For å kunne utarbeide et solid fagmilitært råd om noe så komplekst som våre forsvarsbehov 20 år frem i tid, bør Forsvarssjefen denne gang trekke inn rådgivere med ulik bakgrunn fra forskjellige fagmiljøer og legge bedre til rette for meningsbrytning og robust analyse. […]
[…] og enkelte ting ligger nesten fast Geografien og geopolitikken representerer et av få ’fastpunkt’ vi kan orientere oss etter. Norge ligger der det ligger som en buffer mellom stormaktene i et av verdens mest utsatte geopolitiske veikryss. Sett fra Moskva representerer ikke småstaten Norge noen offensiv trussel isolert sett gitt at vi ivaretar vårt forsvar selv. Men russerne ser på Nord-Norge og Nordkalotten som en del av det russiske ’Bastionforsvaret’ og det er åpenbart at det å bringe amerikanerne inn på Russlands dørterskel ved å oppheve de selvpålagte base- og øvelsesrestriksjonene ikke virker beroligende. […]
Vi har ikke bare sammenfallende interesser med våre allierte USA er vår viktigste allierte. Vi har sammenfallende sikkerhetsinteresser, men det er like fult en asymmetrisk relasjon mellom en stormakt og en småstat. I en gitt situasjon kan det tenkes at amerikanerne ser seg tjent ved å bruke norsk territorium til å legge press på russerne eller endog foreta et forkjøpsangrep dersom det skulle komme til en eksistensiell konfrontasjon. Det samme gjelder selvsagt russerne. Er det noe stormaktene ønsker å unngå så er det å føre krig på eget territorium. Läs artikel