In Norwegen kreuzen sich drei groβe Kraftlinien: die deutsche, die sowjetrussische und die englische», rapporterte den tyske sendemannen i Oslo til Berlin i desember 1938. Nordmennene hadde staket ut en pro-britisk kurs, kommenterte han, i håp om å nøytralisere tysk og sovjetisk kraft. På dette tidspunktet hadde Oslo-statene – Benelux og de nordiske landene – allerede erklært seg løst fra Folkeforbundets militære sanksjonsbestemmelse. Hensikten med «flukten fra Genève», som Nils Ørvik kalte prosessen, var å utvide småstatenes politiske handlingsrom i krigen mange fryktet var under oppseiling.
I det konfliktfylte internasjonale klimaet og den rivende militærfaglige utviklingen på 1930-tallet grodde det fram en ny norsk tradisjon for sikkerhetspolitisk og strategisk tenkning. Den ble drevet fram av det behovet for nyorientering mange mente var påkrevet når landet hadde kommet i klem mellom stridende stormakter. Det militærintellektuelle miljøet i Norge var både sterkt og splittet fordi den internasjonale og militære utviklingen innbød til nytenkning, samtidig som mange tviholdt på gamle ordninger. Uansett, dvaletiden for den operative virksomheten ga offiserene tid til å engasjere seg i studier og teoretiske debatter. Läs artikel