I rolige tider, når den internasjonale spenningen er lav, kan det gå flere år mellom hvert toppmøte i Nato. De kommer oftere nå, og til sommeren holdes et nytt. I gjeldende langtidsplan for Forsvaret heter det at Nato er «fundamentet for Norges sikkerhet», «bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk», «kjernen i Norges evne til troverdig avskrekking», «rammen for det kollektive forsvaret av Norge og våre allierte» og at utviklingen i Nato «er derfor avgjørende for norsk sikkerhet». Toppmøtet i Nato er altså en viktig arena for Norge.
Som allianse er Nato helt avhengig av havet. Dersom amerikanske styrker skal kunne forsterke sine europeiske allierte er det kritisk viktig at alliansen evner å holde forsyningslinjene over Atlanterhavet åpne. Det krever sjøkontroll, evne til å stå imot trusler fra overflateskip, ubåter, miner og kampfly. Siden en fiende vil ha langtrekkende våpen må et stort område kunne kontrolleres. Dette krever store ressurser. Fienden kan derimot nøye seg med å oppnå sjønektelse, altså å hindre Nato å bruke havet trygt. Nektelse er mye lettere å oppnå enn kontroll…
Norge har arbeidet hardt for å gjenreise alliansens maritime fokus, og skal helt klart ha litt av æren for at Nato i november besluttet å opprette et nytt hovedkvarter med ansvar for Atlanterhavet og de maritime kommunikasjonslinjene. For Norge er dette fortsatt et prioritert tema for toppmøtet. I en kronikk for Defense News skrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i desember at Nato må styrke sin maritime profil, spesielt sin evne til å operere i «høyintensive maritime miljø», altså i fullkrigsscenarier til sjøs. Läs artikel