I en kommentar 1. juni til mitt innlegg om samarbeidsavtalen med USA 31. mai skriver forsvarsminister Bakke-Jensen at jeg ikke trenger å bekymre meg, for avtalen bryter ikke med Grunnloven. Det er ikke en bekymring, men en påpekning fra min side.
Enten finner Stortinget ut at statsråden og hans departement har balansert de snirklete formuleringene om amerikanernes rettigheter på norsk jord tilstrekkelig bra i forhold til Grunnlovens tekst, eller det får tommelen ned. Som jeg skriver i mitt innlegg er det endringene i vår erklærte basepolitikk som er viktig med den nye avtalen. Om noe skulle bekymre meg måtte det være at Bakke-Jensen er så ubekymret.
Det er forresten påfallende hvor ofte det står skrevet i avtaleteksten at det ikke er noe i avtalen som endrer norsk basepolitikk, særlig i artiklene I, III og IV, og hvor ofte Bakke-Jensen og den alltid smilende utenriksministeren vår gjentar dette. Det i seg selv er nok til å anta at det er nettopp det det er; endringer i basepolitikken. […]
Det burde ikke være vanskelig å skille mellom allierte som kommer til landet for å øve for et begrenset tidsrom, og styrker som med juridisk bindende avtale i bunnen og gjør som de vil innen bestemte områder hele året; med et antall personer de selv bestemmer, og som beveger seg inn og ut av, og i praksis over hele landet – også i og over Finnmark. Läs artikel