[…] Norge er en stormakt på den globale scenen i en lang rekke næringer med tilknytning til havet. Det betyr at Norge sitter på ressurser, kapasiteter og teknologi av meget stor strategisk betydning. Norge er altså utsatt både som følge av geografien og av landets maritime styrke. […]
For det første har Norge en strategisk viktig posisjon i forhold til Russlands styrker og baser på Kola-halvøya. Her har Russland storparten av sin kjernefysiske andreslagskapasitet basert på strategiske ubåter (SSBN). Dette er de viktigste våpnene i det russiske arsenalet, Russlands livsforsikring. De er ikke rettet mot Norge, men viktige i atombalansen med USA, Storbritannia og Frankrike. Russland har investert store ressurser i en ny klasse av slike ubåter, Borey-klassen. Disse våpnene antas å ha blitt mye viktigere ettersom krigen i Ukraina har forverret forholdet mellom Russland og Vesten. Den russiske Nordflåtens viktigste oppgave er å beskytte disse ubåtene og basene deres. Den største trusselen, sett fra Murmansk og Moskva, er antakelig amerikanske bombefly, atomdrevne jaktubåter og hangarskip. […]
For det tredje vil utvidelse av NATO til Finland, og forhåpentligvis Sverige, bety at Norge vil få en større rolle når det gjelder å ta imot forsterkninger og forsyninger. Tidligere har dette bare handlet om å forsterke Norge, nå vil det handle om hele Norden. Utvidelsen av NATO i nord vil bli besvart fra russisk side, noe som med stor sannsynlighet vil øke spenningsnivået. Russland har allerede varslet en betydelig økning av bakkestyrkene på Kola og i Karelen. For Russland blir det da viktig å kunne nekte slike forsterkninger å komme, eller å forstyrre og forsinke dem. Kunnskap om vår kyst blir da verdifull. Läs artikel