[…] Den kalde krigen er over. Russland er ikke Sovjetunionen, ikke minst fordi det russiske forsvaret bare er en brøkdel av det sovjetiske, og selv etter opprustningen, helt utilstrekkelig i forhold til de mange sikkerhetsutfordringene langs det kolossale Russiske territoriets lange og urolige grenser. Men, i likhet med Sovjetunionen, er Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk preget av landets historiske erfaringer med Vesten. Landets opptreden mot Ukraina og anneksjonen av Krim må forstås i lys av dette. Det går ingen rett linje fra Krim til Kola. Det siste Russland ønsker er en militær konfrontasjon i nordområdene som kan true landets vitale baseområder på Kolahalvøya. Nettopp derfor er det her USA ønsker å legge press på Russland i perioder hvor spenningen mellom dem øker.
Økt tilstedeværelse av sjøstridskrefter og fly fra USA og Norges europeiske NATO-allierte i den russiske Nordflåtens øvingsområder i Barentshavet og det nordlige Norskehav og luftrommet over, bidrar til å heve den politiske spenningen i området. Det øker faren for utilsiktede episoder som i en spent situasjon kan utvikle seg til konflikt. Den altoverskyggende utfordringen mot Norges sikkerhet, er derfor, paradoksalt nok, USAs og NATOs vilje til å konfrontere Russland i våre nærområder. […]
Det er først og fremst gjennom å opprettholde et troverdig militært forsvar, og måten dette er innrettet på og benyttes, at norske myndigheter demonstrerer forpliktelse og engasjement for å ivareta norske interesser generelt, og spesielt Norges sikkerhetsinteresser. Det bidrar i seg selv til å styrke norsk sikkerhet. Läs artikel