Fremfor å sende 20 milliarder kroner til tyske eller koreanske stridsvognsfabrikker, ville en bedre distriktspolitikk vært en massiv oppussing av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i hele Nord Norge.
Forsvarsministerens partifelle på Stortinget Bengt Fasteraune, beskriver Forsvarets stridsvognskapasitet som et «gapende hull» som må fylles i Forsvarets Forum 22. desember. Det er jo nettopp problemet, politisk overstyring i for stramme budsjetter gir et Forsvar med for stor bredde i kapasiteter.
For det første vil kostnadene til vedlikehold av en ny våpenplattform med avanserte sensorer bli dyre de kommende årene. Sterkt økte vedlikeholdskostnader var en spådd utvikling før globale verdikjeder ble forstyrret av pandemi og mellomstatlige konflikter. Kostnadene til stridsvognssystemet er ikke justert for prisøkningen som følge av konfliktene, og vil anskaffelsen vil dermed enten bli forsinket eller dyrere enn antatt. […]
Fremfor å sende 20 milliarder kroner til tyske eller koreanske stridsvognsfabrikker, ville en bedre distriktspolitikk vært en massiv oppussing av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i hele Nord Norge.
Nybygging av forsvarsboliger ville som et enkelteksempel sikret lokale firma viktig omsetning og redusert fraflyttingen av unge militære fra regionen. Gjenkjøpsavtaler til norsk industri treffer i liten grad bedrifter i nord, og taler for en justering av den økonomiske politikken på dette området. Läs artikel