Den norske regjeringen besluttet 27. februar 2022 å sende våpen til støtte for Ukrainas militære kamp for å stå imot den russiske folkerettsstridige invasjonen som startet 24. februar. Et regjerings- og stortingsvedtak fra 1959 knesetter en hovedregel om at Norge ikke skal eksportere våpen til «land i krig». Regjeringen har nå besluttet at Norge gjør unntak fra dette for første gang. Norske folkerettsjurister strides om beslutningens folkerettslige effekter. Uenigheten dreier seg om hvilken folkerettslig tilknytning Norge får til de krigførende partene Ukraina og Russland gjennom våpenleveranser til Ukraina, og, i forlengelsen av det, hvilke konsekvenser våpenleveransene kan få for Norge under folkerettens regler. […]
Våpenleveranser til Ukraina endrer dermed Norges stilling under nøytralitetsreglene ad bellum i den forstand at Russland kan påberope at Norge bryter vilkårene for nøytralitet og kan foreta tiltak mot norsk suverenitet i tråd med reglene for dette. Undertegnede og andre folkerettsjurister benyttet begrepsparet «medkriger/medfiende» for å beskrive denne folkerettslige posisjonen, som altså kan karakteriseres som en mellomposisjon mellom fullt nøytral og part. Noen folkerettsjurister har tatt til motmæle og foreslått «medforsvarer». Atter andre har tatt avstand fra hele begrepsbruken og understreker isteden det vi alle er enige om, at Norge «ikke er part i krigen» under nøytralitetsreglene in bello. […]
Haag-konvensjonene fra 1907 benytter begrepet belligerent, og for personer som har brutt nøytralitetsplikten beskrives effekten av å ha tatt parti med en part som retten til å ikke behandles dårligere «by the belligerent as againts whom he has abondoned his neutrality than a national of the other belligerent State could be for the same act», se Haag V artikkel 17. Det er denne forståelsen om at man for enkelte forhold vil behandles «etter samme reglene» som den krigførende, som er utgangspunktet for det norske begrepsparet «medkriger» med motsatsen «medfiende». Et norsk fly vil for eksempel kun kunne angripes dersom lasten vil være et militært mål for Russland i tilknytning til den væpnede konflikten mot Ukraina. […]
Ved å sende våpen for å hjelpe Ukraina med å slå tilbake russisk aggresjon, eksponerer vi norsk suverenitet på kort sikt. Lar vi være å hjelpe Ukraina med å håndheve Russlands eklatante brudd på maktforbudet i FN-pakten, eksponerer vi norsk suverenitet på lengre sikt. Russlands aggresjonskrig mot Ukraina setter norsk suverenitet under press uansett hvilke valg vi tar, for vår geografi er atter i ferd med å bli vårt predikament. Norge kan gjøre lite for å påvirke store utviklingstrekk ute i verden. En ting vi derimot kan og bør gjøre, er å sørge for å ha oppdaterte og gode forståelser av hvordan folkeretten og folkerettslige mekanismer virker og endrer seg i takt med verdens beskaffenhet. Det setter oss i bedre stand til å forvalte vårt eget tarv på en god måte i en farligere verden. Läs artikel