[…] Ikke minst for Einar Gerhardsens del. Han var dypt engasjert i initiativet for et skandinavisk forsvarsforbund.
Og da han innså i 1948 at det neppe ville være mulig å enes, ble landsfaderen deprimert. Så ille var det at han måtte hentes personlig av forsvarsminister Jens Christian Hauge på hytta for å få med seg deler av Winston Churchills besøk.
Og hvorfor var det så at Gerhardsens drøm brast?
Jo, fordi Sverige mente at et skandinavisk forsvarsforbund måtte være uavhengig av stormaktene. Både formelt og reelt. En implisitt sikkerhetsgaranti fra USA var tilstrekkelig. Dette hang selvfølgelig tett sammen med den svenske erfaringen under krigen.
Men Norge hadde jo opplevd noe helt annet. Selv oppriktig vilje til nøytralitet hadde ikke hindret at vi ble brutalt okkupert.
Forsvarsminister Hauge overbeviste Gerhardsen om at et frittstående skandinavisk forsvarsforbund ikke bare ville være avhengig av materielltilførsler i fred, men også hjelp i krig. En eksplisitt amerikansk sikkerhetsgaranti måtte til.
Mens skandinaviske utsendinger satt i fastlåste forhandlinger om dette, kom det dramatiske meldinger om kommunistisk aggresjon mot de mindre statene som grenset mot Sovjetunionen. Läs artikel
Läs också kommentar på den här sajten om försvarsförbund och den norska baspolitiken.