Mennesker klarer bare å ta inn over seg én katastrofe om gangen. Da er det ikke overraskende at de problematiske atombombenyhetene som forrige måned sivet ut fra Storbritannia så vidt ble viet oppmerksomhet i norske medier. Gitt Storbritannias påstander om at dets atomvåpen kontinuerlig avskrekker trusler på NATOs vegne, krever likevel Storbritannias atomvåpenpolitikk internasjonal oppmerksomhet.
Kort sagt, etter å ha gjennomført en større utredning av sine væpnede styrker under koronakrisen, lanserte Storbritannia sin strategi for det 21. århundret. Med tanke på det økonomiske sjokket som fulgte pandemien, landets svulmende gjeld (som nærmet seg 100 prosent av BNP ved siste utregning) og nivåene av barnefattigdom (som angår 30 prosent av barna), ville observatører muligens forventet at Storbritannia begynte å moderere villfarelsene om sin egen storhet. Spesielt må de 165 milliarder pundene Storbritannia har planlagt å bruke på vedlikehold av ubåter med atomvåpen, et tiltak Storbritannia hevder vil «garantere» for landets sikkerhet, men som aldri klarte å avskrekke Argentina. I stedet for å moderere villfarelsene, vedtok Boris Johnsons regjering at dette var et passende tidspunkt å oppgradere landets atomarsenal fra 180 atomvåpen til 260. Eller, rettere sagt, å kunngjøre at de ville heve den selvpålagte grensen, for, om ønskelig, å kunne øke arsenalet med 80. Läs artikel