Stortinget har besluttet at det skal oppnevnes en ny forsvarskommisjon. Det er 30 år siden vi hadde den forrige; da var det de store endringer etter Sovjetunionens sammenbrudd og Murens fall som gjorde det naturlig. […]
Norge er blant de land som er dypest involvert i USAs militære disposisjoner, særlig i nordområdet, men også andre steder i verden. Vi bør nå stille oss spørsmålet om det må være slik for «all fremtid»? Skal vår sikkerhetssituasjon være prisgitt det til enhver tid eksisterende forhold mellom USA og Russland; ja, Kina også etter hvert (ifølge en rapport fra Pentagon til Kongressen i mai i fjor har Kina begynt å seile ubåter i Arktis). Uansett utforming av mandatet som helhet for den nye forsvarskommisjonen, må oppgave nummer én bli å finne ut av hva som vil kunne skje videre i USA. […]
Stormakter er sjelden eller aldri venner med noen. De ser kun sine egne interesser, vokter på hverandre, er rivaler der de kommer i berøring med hverandres innflytelsessfærer og «knuffer» på hverandre med militære manøvreringer, flygnings- og seilingsmønstre som motparten setter liten pris på, og derfor reagerer på. Småstater kommer i skvis og utsettes for press; ofte spilles de ut mot hverandre, slik de nordiske land har erfart gjennom historien.
Det er viktig at vi gjør det vi kan for å hjelpe USAs neste president til å lykkes, slik at han eller en demokrat av samme støpning kan vinne valget i 2024. I tillegg til å «pakke inn» amerikansk tilstedeværelse med jevnlige fellesøvinger med svenske og finske enheter, bør vi påvirke og bistå presidenten og hans administrasjon med diplomatiske offensiver mer enn å flekse militære muskler i Arktis. Han vil trenge det etter at Trump i fire år har søkt å rasere State Department og diplomatkorpset. Å møte klimautfordringene i det sårbare Arktis sammen med amerikanerne kan bli en bærebjelke for lavspenningspolitikk. Läs artikel