Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim-halvøya fra Ukraina 18. mars 2014 kom tilsynelatende overraskende på Vesten, og førte øyeblikkelig til at et allerede anstrengt forhold mellom de to ble ytterligere forverret.
Siden den gang har spenningen mellom partene fortsatt å øke. EU og USA har innført økonomiske og politiske sanksjoner, NATO har reagert med å utplassere flere styrker i Russlands nære utland i Europa. Russland, som er NATO militært underlegen, truer med atomvåpen.[…]
NATO bør forsøkeå komme tilbake til situasjonen i de første årene etter den kalde krigen, i forvissning om at det ikke finnes noen vei til permanent europeisk sikkerhet og stabilitet uten at Russland er en del av den. Problemet er at dette ikke er på USAs agenda. Washington betrakter enhver russisk suksess i dets europapolitikk som et nederlag for USA, økt russisk innflytelse i Europa som tilsvarende svekkelse av amerikansk innflytelse, og det er uakseptabelt. Det er ikke bare i Kreml at man ligger under for nullsumstenkning.
Som medlem av NATO har Norge en plass ved bordet sammen med USA og de europeiske stormaktene Frankrike, Storbritannia og Tyskland.
I stedet for å løpe etter USA bør regjeringen bruke sin innflytelse i alliansen til å bevege NATO og USA i en annen retning enn den konfrontasjonslinjen som nå råder. Bidra til at NATO forskyver sin politikk i retning av større vekt på dialog og beroligelse, mindre vekt på konfrontasjon og avskrekking, i visshet om at NATO tross alt er den sterkeste part. Läs artikel