Hva preger den norske debatten knyttet til hvordan Norge som en liten nasjon skal balansere mellom økt spenningsnivå, økt internasjonal tilstedeværelse, avskrekking og beroligelse? Er det realistisk at Norge skal kunne være «NATO i nord», og gjenspeiler denne ambisjonen seg i ord og handling? […]
På grunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen fikk vi også en dreining i forsvarspolitikken. Det ble særlig tydelig med Langtidsplanen for Forsvarets (LTP) som kom i 2016 med tung vekting av strategiske kapasiteter, og hvor Forsvarets oppgave nummer én ble endret fra tidligere langtidsplaner. Dette er verdt å merke seg: Regjeringen gikk vekk fra at Forsvaret skulle «utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet» og over til at Forsvaret skulle «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar». […]
Når dette vippepunktet mellom avskrekking og beroligelse – når det kommer dit at vi avskrekker mer enn vi beroliger, så kan man si at det er god amerikansk strategi og en god NATO-strategi, men det er ikke nødvendigvis en god strategi for Norge. Det fordi det på unødig vis forverrer vårt forhold til våre naboland, samtidig som det også bidrar til å øke splittelsene i egen befolkning. Läs artikel