It’s been just three years since Emmanuel Macron delivered his speech in Ouagadougou, Burkina Faso. Arriving six months earlier at the Elysée Palace, the French head of state revealed, in front of a packed amphitheater, the outlines of the relationship he intended to weave with Africa.

He made a promise that had been repeated by all his predecessors since General de Gaulle: he was going to put an end to Françafrique, its troubled ties and obscure networks. […]

Is it necessary to negotiate peace with Iyad Ag Ghali and the jihadists in Mali, as called for by many people in the country?

It is necessary to be part of the clear roadmap that is the Algiers agreements. These provide for dialogue with different political and autonomist groups. But this does not mean dialogue with terrorist groups, who continue to kill civilians and soldiers, including our own. With terrorists, we do not discuss. We fight.

Of course, we know that the border between different groups is often porous. But to put it in a politically incorrect way: our military presence is not intended to combat all forms of trafficking in the region. That would be absurd.

Do you understand Presidents Issoufou and Déby when they say it’s normal for France to repair in the Sahel the pots it broke in Libya, which led to the fall of Muammar Gaddafi in 2011?

All those who intervened, including France, have a share of responsibility in the anomie that has reigned in Libya since 2011. The situation in Libya has had an obvious impact on its neighbours. Trafficking in arms, human beings and drugs has been reinforced throughout the Sahel, and terrorists have taken advantage of this to obtain supplies and better organise themselves. But the Sahelian question cannot be reduced to the Libyan question. Läs intervjun

Den gamle keiserbyen Nürnberg ble lagt i ruiner under krigen, men ble valgt som åsted for rettsoppgjøret av symbolske grunner.

En nedskalert seremoni i sal 600 i rettsbygningen i Nürnberg markerte fredag at det var 75 år siden rettsoppgjøret mot naziregimet startet i november 1945. […]

Nürnberg-rettssakene i nettopp sal 600 var en historisk hendelse i den forstand at et lands ledere for første gang ble stilt til ansvar for sine forbrytelse og overgrep i en internasjonal domstol. I den første rettssaken måtte 21 framtredende nazister svare på offensive spørsmål fra de allierte maktene som vant krigen – USA, Sovjetunionen, Frankrike og Storbritannia. […]

Nürnberg-prosessene la grunnlaget for et globalt rettssystem for dem som hadde utført de verste overgrep menneskeheten er i stand til. Arven fra Nürnberg lever videre i Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som siden 2002 har vært verdens eneste permanente domstol som behandler folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Läs artikel

Prime Minister Boris Johnson on Thursday committed the British government to an expansion of defense spending that confirms London’s ambitions about improving the Royal Navy through the middle of the century.

The pledge of about £24.1 billion — or just under $32 billion — supports Johnson’s vision of what he calls a freer and more independent “global Britain” following the United Kingdom’s protracted divorce from the European Union via Brexit.

“Reviving our armed forces is one pillar of the government’s ambition to safeguard Britain’s interests and values by strengthening our global influence, and reinforcing our ability to join the United States and our other allies to defend free and open societies,” Johnson told ministers in the House of Commons.

The defense review that prompted the expansion of spending is still technically underway, but Downing Street said the government already was satisfied about the need to affirm that programs are on track, including, within the realm of shipbuilding:

• eight Type 26 frigates;
• five Type 31 frigates;
• new supply ships for the Royal Navy’s two Queen Elizabeth-class aircraft carriers;
• and a “next generation of warships,” Johnson said, including “multi-role research vessels” and a Type 32 class of frigate. Läs artikel

[…] Helt siden 1950-tallet har norske og amerikanske politikere antydet at Natos atomvåpendoktrine (atomparaplyen) mangler troverdighet. Mens politikere lenger sør i Europa forsøkte å omgå troverdighetsproblemet ved å utstasjonere store mengder taktiske atomvåpen på grensen til østblokken, valgte Norge avspenningspolitikk. Gjennom den kalde krigen ble denne politikken i hovedsak videreført. Norske strateger og politikere mente at tette operasjonelle koplinger til USAs atomvåpenstrategi ville gjøre Norge mer interessant som mål for russiske atomvåpen. […]

[…] Europa er inne i en periode med økt spenning, opprustning og kjernefysisk modernisering. En rekke rustningskontrollavtaler har gått i oppløsning, og flere eksperter mener risikoen for bruk av atomvåpen har økt. Traktaten om forbud mot kjernevåpen (TPNW) ble fremforhandlet i 2017 for å stake opp en kurs i motsatt retning. Formålet med avtalen er å fremme en norm mot atomvåpen som over tid vil kunne skape press for nedrustning. Kjernen i avtalen er et entydig forbud mot bruk av atomvåpen. En rekke partier og organisasjoner ønsker at Norge skal signere avtalen og dermed gi tydelig uttrykk for at atomvåpen aldri må brukes under noen omstendighet. Norsk signering av TPNW er forenlig med Norges eksisterende folkerettslige forpliktelser, herunder Natos juridiske fundament, Atlanterhavspakten. I fravær av politiske represalier fra allierte som ikke ønsker at Norge eller andre skal støtte TPNW, vil signering også ha minimale konsekvenser for det praktiske militære forsvarssamarbeidet i alliansen slik det foregår i dag.

Antagelsen om at USA, Storbritannia eller Frankrike vil bruke atomvåpen på vegne av Norge er ikke troverdig, og har dermed lav verdi i avskrekkingsøyemed.

Troen på Natos atomparaply kan i verste fall utgjøre en farlig sikkerhetspolitisk sovepute. Läs rappporten

DN:s ledare den 17 november undviker poängen i vår insändare. Det intima samarbetet med den amerikanska krigsmakten har sedan flera år förändrat omvärldens uppfattning om Sveriges säkerhetspolitik. Tidigare, under vår långa period av den av DN så ogillade alliansfria politiken, var bilden att Sverige eftersträvade goda relationer med alla stater och ville hålla sig utanför stormaktskonflikter.

Detta uteslöt på inget sätt att vi, som det hette, skulle upprätthålla ett efter våra förhållanden starkt försvar. Inte heller att vi förbehöll oss rätten att förbereda oss för att ta emot hjälp från vänligt sinnade stater i händelse av att vi blev anfallna.

Samtidigt har vi som alliansfria under hela efterkrigstiden framgångsrikt kunnat bidra i FN:s och andra legitima fredsbevarande operationer och verkat för avspänning och nedrustning, inte minst på kärnvapenområdet. […]

Den försvarspolitik vi nu för baserad på den diffusa så kallade solidaritetsdeklarationen, ett värdlandsavtal med Nato samt bilaterala militära avtal med USA innebär att vi från första stund deltar i krigsövningar riktade mot Ryssland.

Det betyder dels att Sverige bidrar till att öka spänningsnivån i Europa, dels att Sverige i motpartens ögon riskerar att ses som medlem i en mot Ryssland fientlig koalition och därför som ett legitimt anfallsmål. Läs artikel

Australiska specialstyrkor är skyldiga till krigsbrott och har begått minst 39 mord på civila och fångar i Afghanistan.

Det framkommer i en nysläppt rapport där den australiska militären har utrett sin insats i Afghanistan mellan 2005 och 2016.

– Vissa soldater tog lagen i egna händer, regler bröts, historier har kokats ihop, det har ljugits och fångar har dödats, säger den högste chefen för Australiens försvar, Angus Campbell, på en presskonferens.

Unga soldater som ännu inte hade dödat uppmanades av sina befäl att skjuta fångar, trots att det var uppenbart att dessa personer inte varit stridande. Granskningen pekar ut 25 nuvarande och före detta soldater, varav den australiska polisen bör utreda 19 för de 39 morden, rapporterar ABC News. Även flera andra oegentligheter kommer fram i rapporten och dess författare, generalmajor Paul Brereton, lägger den indirekta skulden på den krigskultur som han säger har frodats inom specialstyrkorna.

Utredningen har tagit över fyra år att sammanställa. Fler än 420 vittnen har hörts och över 20 000 dokument och 25 000 bilder har gåtts igenom. Läs artikel

Amerikansk etterretning skal ha spionert på Norge gjennom et samarbeid med den danske etterretningstjenesten FE, hevder flere anonyme kilder uavhengig av hverandre overfor Danmarks Radio (DR). […]

I konkurranse med blant andre svenske JAS Gripen og europeiske Eurofighter, kjøpte Norge 52 amerikanske F-35-jagerfly. Prisen på 69,7 milliarder i 2016-kroner har i ettertid økt, på grunn av synkende kronekurs.

Forsvaret beskriver det som det største anskaffelsesprosjektet som noensinne har vært gjennomført i Norge. Også Danmark valgte F-35.

DRs avsløringer kan tyde på at amerikansk etterretning har forsøkt å skaffe seg oversikt over den danske innkjøpsprosessen og aktører i konkurransen. Det er ikke kjent hva spionasjen mot Norge skal ha dreid seg om – kun at Norge skal være nevnt som mål. Läs artikel

[…] One of the lessons of the pandemic is that the Finnish Government, together with the President, and the Parliament are capable to act decisively, if needed. In the spring, we activated parts of the Emergency Powers Act. It was for the first time after the Second World War that the state of emergency was declared in Finland.

Despite the increasingly tense international situation, Finland is not under any immediate military threat. Nonetheless, we must prepare for the use or the threat of use of military force against us.

Finland is a militarily non-aligned state which maintains a credible national defence capability. By maintaining our defence capability, we prevent the use of military force against Finland, show readiness to respond to the use or the threat of use of military force, and the capacity to repel any attacks against our country. […]

Defence policy cooperation strengthens our national defence capability. The Nordic cooperation in general, and especially in defence matters, remains extremely important. It also enjoys strong public and political support in Finland.

As our new Foreign and Security Policy Report states, Sweden is the most important bilateral partner for Finland. Our countries share the same assessment of how our operating environment is developing.

We continue to deepen our defence cooperation with Sweden without any predetermined limitations.

The aim of the Finnish-Swedish defence cooperation is to be ready for joint action and operations in peace, crisis and war, if such political decisions are made. […]

One recent example of our defence cooperation is the Trilateral Statement of Intent between Finland, Sweden and Norway on enhanced operational cooperation. It is another important tool in fulfilling the common Nordic ambition to maintain peace and stability in our region.

The Statement of Intent is a natural step forward in our defence co-operation with Sweden and Norway. Our countries share common interests, long traditions for cooperation and high-level of mutual trust and confidence. Läs anförandet