Motion: Riksdagen ställer sig bakom det som anförs i motionen om att beakta behovet av ett tillägg i lagen (1984:3) om kärnteknisk verksamhet som förbjuder införsel av kärnvapen i landet, likt den finska lagstiftningen, och tillkännager detta för regeringen. […]’

Riksdagens alla partier är överens om att kärnvapen inte ska få föras in i vårt land. Kärnvapen har ingen plats här!

Finland har i sin kärnenergilag en tydlig formulering som förbjuder införsel av kärnvapen till landet: Det är förbjudet att till Finland införa kärnladdningar samt att här framställa, inneha och spränga sådana. (4 §). Med hjälp av denna lag har Finland tydliggjort vad som gäller i landet. Detta har bidragit till avspänning i regionen, något som också Sverige har gagnats av.

Sverige bör liksom Finland ha en sådan lagstiftning för att klargöra vår syn på kärnvapen inom vårt lands gränser och på så vis sända tydliga signaler vad gäller detta både till våra medborgare och till omvärlden. En sådan lag har en naturlig plats i svensk lagstiftning. Därför bör behovet av ett tillägg i lag (1984:3) om kärnteknisk verksamhet, som förbjuder införsel av kärnvapen i landet, beaktas. Läs motionen

En försvarspakt, där bland andra Ryssland ingår, kommer att stödja Armenien militärt i konflikten med Azerbajdzjan – kring utbrytarregionen Nagorno-Karabach – om landet skulle attackeras.

– I det fallet tillhandahålls omedelbart all tänkbar hjälp, däribland militär sådan, till föremålet för angreppet, säger militäralliansens generalsekreterare Stanislav Zas till ryska nyhetsbyrån Interfax.

Organisationen för gemensam säkerhet (förkortat ODKB på ryska) grundades 2002 och består av Ryssland, Kazakstan, Belarus, Armenien, Kirgizistan och Tadzjikistan. Länderna har avtalat om gemensamt försvar vid angrepp utifrån.

Stanislav Zas säger att ett militärt angrepp mot Armenien skulle räknas som ett angrepp mot alla stater inom samarbetet. Han tillägger dock att ett azeriskt anfall mot Armenien inte är troligt, trots den upptrappade konflikten om Nagorno-Karabach där länderna står på varsin sida, skriver Interfax. Läs artikel

All US troops in Afghanistan should be “home by Christmas”, President Donald Trump said, just hours after his national security adviser said Washington would reduce its forces in Afghanistan to 2,500 by early next year.

A landmark deal between the United States and the Taliban in February said foreign forces would leave Afghanistan by May 2021 in exchange for security guarantees by the Afghan armed group. […]

Trump and other officials have said the US will decrease its troops between 4,000 and 5,000 in Afghanistan by November. Beyond that, officials have said a reduction will depend on conditions in Afghanistan.

On Twitter, Trump said: “We should have the small remaining number of our BRAVE Men and Women serving in Afghanistan home by Christmas!”

It was unclear whether Trump was giving an order or verbalising a long-held aspiration. Läs artikel

– Forsvaret trenger flere folk. Ifølge forsvarssjefen er økt bemanning det viktigste enkelttiltaket for å øke Norges forsvarsevne. Likevel setter høyreregjeringen bare av 79 millioner kroner til økt bemanning i 2021.

Det skriver Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt i en e-post til Forsvarets forum.

– Vi trenger langt flere ansatte og vernepliktige ute i Forsvarets operative avdelinger. Da øker vi Forsvarets utholdenhet og reaksjonsevne – og vi styrker forsvarsevnen raskt, ikke om fire eller åtte år. […]

Partileder i Sosialistisk Venstreparti Audun Lysbakken er også kritisk til den manglende satsingen på personell fra regjeringen. Det største problemet Forsvaret står overfor er imidlertid kostnadssprekken knyttet til kampflyprosjektet, sier han.

– Det positivt knyttet til satsingen på beredskaps- og forsyningslagre, og det er bra med satsing i Finnmark, sier Lysbakken før han legger til:

– Den store saken er jo kostnadssprekken knyttet til kampflyene. Det som kommer fram i budsjettet om det er veldig alvorlig og vil innebære et stort problem for Forsvaret i årene som kommer, sier Lysbakken.

Han sier at budsjettet fra regjeringen avslører det SV har advart mot i flere år; at politikerne har forpliktet seg til for mange F-35. […]

– Det mest alvorlige som kommer fram i årets statsbudsjett er med våre øyne at vi nå får bekreftet vår mistanke om at kostnadsramma for kampflykjøp ville ryke. Det gjør den nå. Det skriver partileder i Rødt i en e-post til Forsvarets forum. Han er svært bekymret for at kampflyprosjektet som blir stadig dyrere.

– Fjorårets estimat på 82 milliarder var bare så vidt innenfor kostnadsramma på 85,1, mens den i det nye statsbudsjettet er oppjustert til 98,8. Straks ser vi 100 milliard-tallet og jeg er bekymret for konsekvensene dette får for de andre greinene og Norges forsvarsevne. Moxnes mener at kampflykjøpet binder opp «enorme ressurser» som kunne vært brukt annerledes, og han frykter ytterligere kostnadssprekk. – Forsvarsdepartementet har i lang tid operert med for lave anslag på valuta, og det er ingen grunn til å tro at de gjør det nå heller. Ifølge Rødt-lederen er det flere henvisninger til avtaler og forsvarssamarbeid med USA under utvikling i budsjettforslaget som de vil kreve full oversikt og åpenhet om disse.

– Regjeringens politikk gjør situasjonen i nord mer høyspent, og dette statsbudsjettet fyller ut bildet av et sikkerhetspolitisk linjeskifte som går mot fagmilitære råd, og som gir grunnlag for bekymring. Läs artikel

​United States military assistance to the government of Mali will remain suspended despite the formation of a transitional government following the Aug. 18 military coup, J. Peter Pham, U.S. Special Envoy to the Sahel, said on Wednesday.

Pham, who recently visited Mali and met the new leaders of the transition, told a news conference the interim government marked progress towards conducting free and fair elections.

“But until such time as those are held, and a constitutional government is restored, we are obliged under U.S. law to restrict our military assistance,” Pham said. […]

The United States has maintained its support during this period to other international partners in Mali such as France, who are battling militants there linked to al Qaeda and Islamic State. Pham said security assistance to international partners such as the G5 Sahel nations, the French Barkhane operation and European Takuba task force, or cooperation with the United Nations mission to Mali, remains in place. ”The restrictions are specific. They are security assistance to the regime that takes over from an elected government. It doesn’t involve humanitarian and development assistance which consist of the bulk of our assistance for Mali,” he said. Läs artikel

Nok en gang tar statsminister Erna Solberg og hennes regjering bevisst enorme sjanser med Norges sikkerhet, når det nok en gang legges fram et forsvarsbudsjett som ikke tilfredsstillende svarer på de store sikkerhetspolitiske utfordringene i vår tid. […]

Om mindre enn fire ukergår amerikanerne til valgurnene for å velge president for de neste fire årene. Dersom sittende president Donald J. Trump får gjenvalg innebærer det en styrket usikkerhet om framtiden til NATO. Solberg-regjeringen kan selvsagt ha flaks, ved at presidentkandidat Joe Biden går seirende ut av valget, men dersom så ikke skjer, MÅ en norsk regjering planlegge for at norsk nasjonal forsvarsevne i større grad enn før må være en selvstendig garantist for Norges framtidige sikkerhet. Og uavhengig av det amerikanske presidentvalget har solidariteten innad i NATO blitt stadig svakere. Dersom Norge blir angrepet på ny, må vi holde ut i ukesvis og kanskje månedsvis før vi kan regne med å få noen hjelp fra NATO. […]

Hæren er dessverre et godt eksempelpå den sittende regjeringens utstrakte bruk av politisk bedrag om en påstått satsing på forsvaret. Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hevder at regjeringen styrker landforsvaret i Finnmark, ved reetableringen av Garnisonen i Porsanger og et jegerkompani i Sør-Varanger. Men dette er ressurser som er plukket fra en allerede frynsete og svak norsk hær, med en stakkarslig Brigade Nord som egentlig ikke er en fullverdig brigade og som heller ikke tilfredsstiller NATOs minimumskrav for hva som kan kalles en brigade. Läs artikel

Kommunestyret i Tromsø har sagt nei til å etablere base for amerikanske atomdrevne ubåter. Regjeringen mener det foreligger en avtale, noe kommunen benekter.

I forrige uke viste forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i Forsvarets forum til en avtale mellom den amerikanske marinen og Tromsø havn om å få etablere en base på Tønsnes, en sivil havn like utenfor sentrum, skriver Klassekampen.

Men ifølge kommunen finnes det ikke en slik avtale.

«Det foreligger per i dag heller ingen skriftlig avtale mellom Tromsø Havn KF og Forsvarets operative hovedkvarter om mottak av reaktordrevne ubåter som kan danne grunnlag for slike mottak», skriver kommunedirektør Mari Enoksen Hult i et brev til Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Avisa Nordlys har tidligere omtalt brevet.

Årsaken til at regjeringen ønsker å etablere basen, er at den tidligere marinebasen Olavsvern ble lagt ned for flere år siden og siden solgt til private aktører, der Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) er involvert. Han har derfor erklært seg inhabil i saken. Läs artikel

Professor Tormod Heier mener Norge må innføre begrensninger på militære øvelser i Nordområdene.

– Regjeringen må se bredere på norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk enn hva som er tilfellet nå. Forsvarets viktigste oppgave er ikke nødvendigvis bare å avskrekke. Vi blir nødt til å tenke nytt om hva Forsvaret skal være, sier oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til Forsvarets forum.

Han mener at politikken med blant annet med tydelig alliert tilstedeværelse, i lufta og på sjøen i nord, begrenser det politiske handlingsrommet og fører til et mer anspent forhold til Russland.

Tidligere har også forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, utrykt bekymring knyttet til økt rivalisering i nord.

– USA er vår nærmeste allierte. Norge har hatt et behov for å styrke forsvaret av eget territorium. Den raske løsningen på dette er å si ja til å bringe inn amerikansk militærmakt. På en måte er det forståelig, men det er likevel en farlig utvikling, sa Wilhelmsen til Forsvarets forum.

I en ny rapport signert Tormod Heier – skrevet på oppdrag fra Norges Fredsråd, Nei til Atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen – heter det blant annet at:

«Som forvalter av enorme olje-, gass- og fiskeriressurser i det samme området som stormaktsrivaliseringen utspilles vil det være i norsk interesse å skape ordninger som øker, fremfor reduserer, sikkerhetsmarginene i nord. Fraværet av norske lavspenningstiltak underbygger et inntrykk av at den kalde krigens doktrine om udelelig sikkerhet er forlatt». […]

– Det kan være hensiktsmessig å lage lavspenningsområder hvor det blir lagt gjensidige begrensninger, for eksempel knyttet til hvor mange militære fartøy som kan være i et gitt område, sier Heier som peker på at begrensningene må gjelde alle land – også Russland.

– Det er det for eksempel i Kattegat mellom Danmark og Sverige, og det kan det være her mellom Svalbard og Hammerfest, sier Heier. Läs artikel

Under vecka 39 hade Uppsala flygplats besök av en flygstridsdivision från F 7.
Anledningen till veckolånga besöket var att divisionen deltog i Nato-övningen Ramstein Alloy samt övade såkallad ”basväxling” – alltså att verka från en annan flygbas än den ordinarie.

Basväxlingen är nyttig för både piloter samt markpersonal att verka samt samarbeta med en annan flygbas och dess personalstyrka.

Plutonen genomförde som vanligt skarp räddningstjänst samt fälthållningstjänst för flygstridskrafterna.

Ramstein Alloy är en Nato-övning för medlemsländer där även Pfp-medlemmar är inbjudna (Pfp – Parnerskap för fred).

Estland var värd för övningen där totalt åtta nationer deltog. Övningen bidrog till att öka flygvapnets interoperabilitet med utländska förband och Nato. Övningen genomfördes över Östersjön samt Estland.

Det svenska bidraget utgick från Uppsala flygplats med flygstridsdivision ur F 7 Skaraborgs flygflottilj. Läs pressmeddelande

NATO Secretary-General Jens Stoltenberg said on Monday that NATO’s security interests are synonymous with those of Turkey, and promised the bloc’s support.

Stoltenberg noted Turkey’s role in counterterrorism after meeting with Turkish Prime Minister Mevlut Cavusoglu in Ankara on Monday, but on the matter of Turkey’s purchase of a Russian-made and NATO-incompatible missile defense system, he added, ”Alternative ways of solving this issue should be explored.”

Stoltenberg also praised NATO members Turkey and Greece for using diplomatic means to attempt to resolve differences over Mediterranean Sea mineral rights, although Greece has begun enlarging its military force.

Cavusoglu said Turkey would continue to protect its rights in the eastern Mediterranean, but added, ”Still, I express my gratitude to NATO for its mediating role.”

He also brought up a simmering conflict between Armenia and Azerbaijan, two former Soviet republics adjacent to Turkey. They are clashing over the breakaway Azerbaijani province of Nagorno-Karabakh.

Turkey backs Azerbaijan, and the United States has been notably silent. There have been reports of deaths, and hundreds of injuries, since fighting erupted on the border last week.

”It is normal for NATO to call for a cease-fire in a balanced way, as well as for a peaceful solution to the problem,” Cavusoglu said at a press conference following his meeting with Stoltenberg. ”However, everybody, especially NATO, should be present in the call for the resolution of this matter. That is, Armenia should withdraw from there within the framework of international law and the resolutions of the U.N. Security Council.” Läs artikel