A transition government tasked with leading Mali back to civilian rule was appointed on Monday, with numerous members of the military junta that seized power in a coup occupying key posts.[…]

Interim president Bah Ndaw, a former foreign minister and retired colonel who was sworn in last month, appointed a 25-strong government on Monday.

At least four central cabinet posts—defence, security, territorial administration and national reconciliation—went to colonels in the army, according to a decree read live on state television by the president’s secretary-general Sekou Traore. […]

One of the junta’s leaders, Colonel Sadio Camara, becomes defence minister, while Colonel Modibo Kone gets the security and civil protection portfolio. Junta spokesman Colonel Ismael Wague, who broke the news of the coup in a dramatic night-time television broadcast, will become national reconciliation minister.

But civilians were also appointed, including former prosecutor Mohamed Sidda Dicko as justice minister and former ambassador Zeini Moulaye as foreign affairs minister. Läs artikel

De finländska politiker som i dag vill effektivera EU:s utrikespolitik är ute på synnerligen hal internationell is.

Problemet med inblandningen i en annans interna angelägenheter är att den ger den andre rätt att blanda sig i ens egna interna angelägenheter. I fråga om EU:s sanktioner utgör riktningen det stora problemet. Riktningen är alltid den som våra officerare aldrig får nämna.

Enligt forskningsrapporter om säkerheten i Östersjön skulle en militär konflikt i regionen sannolikt drabba närmare 90 miljoner människors liv. Med hetlevrade finländska EU-politiker med konfrontationen som internationellt mål får jag tacka min skapare för att jag redan är till åren kommen. Läs insändaren

Syriske opprørere som er desperate etter å tjene penger til familien, melder seg til å krige i Aserbajdsjan.

En 26-årig syrer forteller AFP over telefon at han har meldt seg for tre måneder og håper å tjene 2.000 dollar i måneden, 80 ganger mer enn han tjener nå.

Etter at Armenia og Aserbajdsjan for en uke siden startet kamper om det omstridte området Nagorno-Karabakh, er minst 200 mennesker, blant dem mange sivile, drept. Tyrkia gir åpen støtte til sin allierte Aserbajdsjan og beskyldes av Armenia for å sende syriske krigere til Baku, anklager som også fremmes av Frankrike, og som Aserbajdsjan avviser.

Men AFP har snakket med flere syriske opposisjonelle i Aleppo og Idlib som forberedte seg på å reise til Kaukasus, og med en som allerede var i konfliktsonen. Läs artikel

Norsk sikkerhet forutsetter lavspenning i nord. Men med avskrekking som militær hovedoppgave, slik regjeringen ønsker, blir imidlertid lavspenning vanskelig. Ingen taper mer på dette enn Norge. For tror vi virkelig at russerne vil la seg skremme til lydighet med amerikansk hjelp? […]

For det andre kan Forsvarets kommunikasjon med russiske kolleger styrkes. I tillegg til kanalen mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk kan det lages nye kanaler mellom Generalstaben i Moskva og Forsvarsstaben i Oslo. I kriser vil slike kanaler dempe spenningen fordi misforståelser raskere kan avklares.

For det tredje kan det også lages lavspenningssoner i Barentshavet, for eksempel mellom Svalbard og Hammerfest. Belter med for eksempel 100 nautiske mils bredde kan gi permanente eller sesongbaserte begrensninger på militært nærvær med så vel fly som fartøyer fra øst og vest. Tiltaket bygger på samme regler som for sivil skipsfart i den engelske kanal og i Kattegat: separasjonsregler som forhindrer sammenstøt, ulykker og uforsvarlig manøvrering. Läs krönikan

[…] Min konklusjon er derfor at hvis vi ikke greier å utløse allierte forsterkninger i løpet av relativt begrenset tid etter konfliktutbrudd [da] taper vi faktisk. Da er det ganske riktig ikke annet å gjøre enn å be om betingelser, avhengig av hva konflikten dreier seg om.

Delen om «allierte forsterkninger» berører konklusjoner rundt størrelsen styrkeforhold, mens «i løpet av relativt begrenset tid» stammer fra størrelsen tid. Den årvåkne leser vil imidlertid allerede nå innse at disse konklusjonene ikke kan trekkes uten at de nevnte størrelsene først er kombinert med slutninger fra strategisk kost-nytte-kalkyle og forsvarsvilje. […]

Så kommer vi tilbake til det jeg påstår er Diesens pessimistiske syn på norsk forsvarsvilje. For, gitt den utvetydige statusen til Finnmark, så avhenger et fait accompli at norske politikere bukker under for det militære presset hvis ikke allierte raskt melder at de kommer til støtte. Her er det verdt å fremheve en viktig strategisk asymmetri som Mao Zedong satte ord på: En strategisk ressurs som alltid vil tilfalle den defensive parten i nasjonalforsvar er muligheten til aldri å akseptere nederlag. Så hvis Norge utsettes for en kombinasjon av russisk punktokkupasjon, spesialstyrke raid, presisjonsbekjempning og annet, ja da er det faktisk et alternativ å «stå i det» over tid, bygge opp kampkraft, forme opinion og gradvis kjempe tilbake det tapte. Alene vil dette utvilsomt bli en kostbar og brutal kamp. Historien viser imidlertid at det er mulig hvis man besitter riktig type styrker og benytter riktig strategi. Diesens argumentasjon baserer seg på at fienden må konfronteres umiddelbart, slik at allierte må forplikte seg innen «relativt begrenset tid». Det er vanskelig å forstå dette i annen retning enn at han mener norske politikere og borgere ikke besitter viljen til å bære de nødvendige prøvelser over tid alene. Har han rett, og er dette nok en av de ubehagelige sannhetene andre prøver å teoretisere seg bort fra? Läs artikel

UN Secretary-General Antonio Guterres on Friday warned that the world was living “in the shadow of a nuclear catastrophe,” fueled by growing mistrust and tensions between nuclear powers.

The UN chief said at a high-level meeting to commemorate the recent International Day for the Total Elimination of Nuclear Weapons that progress in ridding the world of nuclear weapons “has stagnated and is in danger of retreating”. And he said that tensions between countries with nuclear weapons “have increased nuclear risks.”

As an example, Guterres has expressed deep concern over escalating disputes between the Trump administration and China. Relations between the United States and Russia are at an all-time low. India and Pakistan with nuclear weapons are fighting over Kashmir, and India just had a border skirmish with China. And North Korea is bragging about its nuclear weapons.

Guterres also pointed to the only treaty limiting the size of the world’s largest nuclear arsenals – the new strategic arms reduction treaty between the United States and Russia – which is due to expire next year.

“It is imperative” that the two countries extend it without delay for a maximum of five years, he said, warning that without a treaty there is an “alarming possibility of a return to unconstrained strategic competition”. […]

Iranian Foreign Minister Mohammad Javad Zarif, whose country is still part of a 2015 deal with Russia, China, Britain, France and Germany to prevent the Islamic Republic from obtaining nuclear weapons, said the meeting “offers a unique opportunity to mobilize the world to free humanity from the nuclear nightmare.” “

In short, pre-recorded remarks, Zarif accused the United States of “developing new nuclear weapons and recklessly lowering the threshold for their deployment.” He said the United States also caused “immense damage to the NPT by illegally withdrawing from the 2015 nuclear deal with Iran and the 1987 Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty with Russia on missiles. […]

Swedish Foreign Minister Ann Linde said that despite the “catastrophic humanitarian consequences” of the atomic bombings, “the nuclear threat is greater than ever and multilateralism is under great pressure”. Läs artikel

French President Emmanuel Macron on Friday (2 October) demanded that Turkey explain what he said was the arrival of jihadist fighters in Azerbaijan – and urged NATO to face up to its ally’s actions.

Frankrikes, Rysslands och USA:s presidenter kom med en gemensam vädjan om omedelbar vapenvila.

De här länderna leder gemensamt den så kallade Minskgruppen inom Organisationen för säkerhet och samarbete i Europa OSSE. Minskgruppen har försökt mäkla fred mellan Armenien och Azerbajdzjan sedan 1992 utan större resultat. Samtidigt deklarerade dock Azerbajdzjans främsta allierade Turkiet att det inte blir någon fred innan armenierna lämnat Nagorno-Karabach, som bebos och kontrolleras av armenier men formellt är en del av Azerbajdzjan. […]

Geopolitiken i området följer inte de vanliga modellerna. Det kristna Armenien har goda relationer till det ärkemuslimska Iran, medan det muslimska Azerbajdzjan har goda relationer till det judiska Israel. Israel är det tredje viktigaste landet för Azerbajdzjans export och köper bland annat 40-50 procent av sin olja av Azerbajdzjan. […]

Det israeliska stödet för Azerbajdzjan i kriget mot Armenien på 1990-talet ledde till att det kristna Armenien i stället vände sig till det shiamuslimska Iran. Relationerna till Israel har därefter varit ljumma.

Samtidigt ökade de antisemitiska yttringarna i Armenien och största delen av landets judar emigrerade. Läs artikel