NATO allies France and Turkey traded angry recriminations on Wednesday as international tensions mounted over the fiercest clashes between Azerbaijan and ethnic Armenian forces since the mid-1990s. […]

Some of Turkey’s NATO allies are increasingly alarmed by Ankara’s stance on Nagorno-Karabakh, a breakaway region inside Turkey’s close ally Azerbaijan that is run by ethnic Armenians but is not recognised by any country as an independent republic.

Echoing remarks by President Tayyip Erdogan, Foreign Minister Mevlut Cavusoglu said on Wednesday Turkey would “do what is necessary” when asked whether Ankara would offer military support if Azerbaijan asked for it. […]

Cavusoglu also said French solidarity with Armenia amounted to supporting Armenian occupation in Azerbaijan.

French President Emmanuel Macron, whose country is home to many people of Armenian ancestry, hit back during a visit to Latvia. He said France was extremely concerned by “warlike messages” from Turkey “which essentially remove any of Azerbaijan’s inhibitions in reconquering Nagorno-Karabakh”. “And that we won’t accept,” he said. Läs artikel

Forrige uke publiserte 56 tidligere ledere fra 22 land som befinner seg under den amerikanske atomparaplyen et opprop til støtte for FN-traktaten som forbyr atomvåpen, herunder to tidligere generalsekretærer i Nato (Javier Solana og Willy Claes).

Blant underskriverne er seks norske stats-, utenriks- og forsvarsministre (Bondevik, Godal, Jagland, Løver, Strøm-Erichsen, Vollebæk). Forbudstraktaten forplikter medlemslandene til ikke å gjøre noe som kan bidra til bruk, trussel om bruk eller innehav av atomvåpen. […]

Utspillet denne gang er et oppgjør med vanetenkningen på feltet. Med god grunn, for pilene peker i gal retning. Opprustningen skyter fart, spenningen øker, og samtaleklimaet er på et lavmål. Da bør man ikke fortsette som før, men stoppe opp og tenke seg om.

Den kjernefysiske ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1970 står fortsatt ved lag og har vært en suksess. Ingen rustningskontrollavtale har så bred oppslutning. Antall atommakter har riktignok økt fra fem til ni, men det kunne blitt flere. […]

Atommaktenes reaksjon på Forbudstraktaten har vært avvisende, sur og arrogant. De har blant annet hevdet at Forbudstraktaten undergraver NPT ved at førstnevnte setter svakere krav til verifikasjon. Det kan de vanskelige underbygge. De norske underskriverne siterer Hans Blix, tidligere generaldirektør i IAEA, som sier at «de tekniske innvendingene de (Nato-landene) reiser er anstrengte. Den egentlige innvendingen deres er at traktaten forbyr produksjon, bruk og besittelse av atomvåpen uten unntak». Nå er det viktig å komme ut av skyttergravene og bygge bro mellom avtalene, til beste for begge. Läs artikel

[…] Bortsett fra at de fleste vil være av den formening at forsvarets viktigste oppgave i et lite land som Norge først og fremst er å bidra til å forhindre krig. Det kan vi best gjøre ved å avskrekke og vise at vi både kan og vil bite fra oss, samt å berolige ved å vise at våre intensjoner er av ensidig defensiv karakter. Om norsk territorium likevel skulle bli utsatt for et overfall, kan man godt si at forsvarets strategiske rasjonale er å utløse allierte forsterkninger. Men ikke alene. Det norske forsvarets oppgave er å forsvare Norge. Og hva om allierte (les: amerikanske) forsterkninger ikke kommer?

Hva om den amerikanske presidenten sier at siden Norge ikke vil dekke sin forholdsvise andel av kostnadene i NATO så finner han det urimelig at amerikanske skattebetalere skal betale dem isteden? Eller hva om USA er opptatt andre steder, i Malakka-stredet, i Gulfen eller i Baltikum eller flere steder samtidig og ikke har kapasitet til å komme oss til unnsetning i Nord-Norge? Eller hva om USA har gjort en hestehandel med Russland for å demme opp mot Kinas ekspansjonisme i Asia i bytte mot at Russland uhindret får utvide sitt bastionforsvar til å omfatte Nord-Norge?

Den store elefanten som tramper rundt i FDs korridorer, som gjentatte regjeringer i årevis har valgt å ignorere, er at Artikkel 5 ikke representerer noen absolutt garanti for alliert bistand. Som Jacob Børressen påpeker, forplikter våre alliansepartnere seg ikke til annet enn å ta slike skritt som de «anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdets sikkerhet.» Siden staters forpliktelser overfor andre stater kommer i andre rekke i forhold til statenes forpliktelser overfor egen befolkning, særlig i eksistensielle spørsmål om krig og fred, og siden sorte svaner finnes og bare spåkoner kjenner framtiden, er det da klokt å opptre som om vi vet svaret? [   ]

Om det finnes ‘empiriske jernlover’ om noe så usikkert som forsvarsplanlegging opp til 20 år frem i tid, må følgende være blant de viktigste;

• Et lite lands forsvar vil alltid være for lite. Det må innrettes deretter, dvs. defensivt og asymmetrisk.
• Allianser er viktige, men skjøre. Å innrette forsvaret ensidig på at våre allierte vil komme oss til unnsetning i enhver situasjon og til enhver tid, er for risikabelt.
• Norge er geopolitisk utsatt og vil i overskuelig framtid alltid ha et forsvar, sitt eget eller noen andres. Militær bistand fra våre allierte må komme i tillegg til, og ikke i stedet for, vår evne til å forsvare oss selv. Läs artikel

Ryssland kommer att genomföra ett bedömningsbesök hos Karelens flygflottilj i enlighet med Wiendokumentet 2011 den 30 september 2020 och genomför en kvoterad Open Skies flygning den 30 september till den 1 oktober i Finland. Flygningen är i enlighet med Open Skies-avtalet.

Syftet med utvärderingsbesöket är att kontrollera huruvida de uppgifter som Finland rapporterat i den årliga anmälan om militärt informationsutbyte som grundar sig på Wiendokumentet 2011 års för Karelens flygflottilj överensstämmer med de aktuella uppgifter som presenteras för bedömningsgruppen. Det finns tre ryska officerare i utvärderingsgruppen. Den finländska värdgruppen vid utvärderingsbesöket leds av major Arto Toivanen från Huvudstaben.

Open Skies är ett avtal som syftar till att främja öppenhet och säkerhet i Europa. Avtalet skall ge medlemsstaterna möjlighet att genomföra övervaknings- och fotograferingsflygningar i varandras luftrum i enlighet med i förväg fastställda färdplaner. Finland anslöt sig till avtalet i februari 2003. Övervakningsgruppen består av 14 personer. Den finländska värdgruppen vid observationsflygningen leds av major Antti-Ville Rusanen från Huvudstaben.

Finland vidtar liknande åtgärder varje år, bland annat till Ryssland. Alla gäster har diplomatstatus i Finland. Läs pressmeddelande

I denna skrivelse redogör regeringen för Sveriges strategi för den arktiska regionen. Skrivelsen syftar till att lyfta fram vad som är regeringens mål och huvudprioriteringar i förhållande till den arktiska regionen och ange  den politiska inriktningen för det fortsatta arbetet med Arktis inom sex tematiska områden: internationell samverkan, säkerhet och stabilitet, klimat och miljö, polarforskning, hållbar ekonomisk utveckling och näringslivsintressen samt tryggande av goda levnadsvillkor. […]

USA:s engagemang är en viktig faktor i ett fungerade internationellt samarbete i Arktis, med utgångspunkt i den regelbaserade världsordningen. Sveriges nära relation till USA är central för Sveriges säkerhet och välstånd. Det gäller även i den arktiska regionen. Sverige vill ytterligare fördjupa samarbetet med USA, såväl inom ramen för Arktiska rådet som bilateralt i frågor av gemensamt intresse vad gäller utvecklingen i Arktis. Sverige vill stärka samarbetet särskilt inom områdena polarforskning, innovation, handel, klimat och miljö inklusive med fokus på skydd av ekosystemen. […]

Samtidigt som relationen med Ryssland försämrats i ljuset av landets brott mot folkrätten och den europeiska säkerhetsordningen, har samarbetet med Ryssland i Arktiska rådet fungerat väl. Sverige samarbetar med Ryssland om klimat- och miljöfrågor inom ramen för Arktiska rådet, Barentssamarbetet samt bilateralt. De mellanfolkliga kontakterna med Ryssland stärker banden i regionen. Sverige kommer att tydligt markera i frågor där vi har olika uppfattning, men fortsätta att samarbeta med Ryssland där vi har gemensamma intressen. Det gynnar utvecklingen i Arktis, liksom vår säkerhet och stabiliteten i närområdet. Ryssland innehar ordförandeskapet i Arktiska rådet mellan juni 2021 och maj 2023. Läs skrivelsen

Det sikkerheitspolitiske landskapet i Arktis er i endring. I dei siste tiåra har Arktis vore eit område med låg spenning mellom stormaktene. Men no aukar den militære aktiviteten frå fleire hald i regionen.

For nokre veker sidan deltok Noreg saman med NATO-landa Storbritannia, USA og Danmark i ei maritim militærøving i Barentshavet. Sjølv om øvinga gjekk føre seg i internasjonalt farvatn utanfor Fiskerhalvøya, er dette russisk eksklusiv økonomisk sone. For Russland har dette området høg strategisk tyding då den russiske nordflåten held til rundt kystlinja til Kolahalvøya, og det russiske forsvarsdepartementet lagrar atomvåpen i regionen.

Styresmaktene valde å delta i øvinga sjølv om Generalløytnant Rune Jakobsen, sjefen for det operative hovudkvarteret til forsvaret (FOH) ikkje tilrådde det.

Orlogskaptein og PhD-stipendiat, Tor Ivar Strømmen ved Forsvarets høgskole seier til High North News at Noregs avgjerd om å delta i øvinga i Barentshavet saman med USA, Storbritannia og Danmark i september var uheldig.

Var det klokt av styresmaktene å gå imot Sjef FOHs tilråding?

– Eg fryktar for at det strategiske bilete og heilskapstenkinga som må ligge til grunn korkje er forstått eller noko regjeringa faktisk reflekterer djupt kring. Ser me kva dei seier – så blir inntrykket av manglande geostrategisk, strategisk og militærstrategisk forståing slett ikkje meir tillitsvekkande. Det kjem ingen refleksjonar kring balansegangen fram i deira forklaringar og påstandar. Läs artikel

[…] NOF: Hvilke endringer ønsker dere å gjøre med LTP-en?

RØDT: Rødt vil styrke Norges selvstendige forsvarsevne, og ønsker en LTP (Långtidsplanen för förssvaret, red) som legger opp til det. For oss er det viktig med en klar fremdriftsplan for styrking av Forsvaret i nord, det gjelder spesielt Hæren og Heimevernet, men også Sjøforsvaret. Vi ønsker flere soldater og øvingsdøgn for styrkene i Heimevernet, framskynding av oppbemanning av Hæren og en klar plan om å ta igjen etterslepet på utstyr og bygningsmasse i Hæren. Dessuten burde planen inneholde en avklaring av spørsmålet om base for maritime overvåkingsfly.

Vi mener Andøya bør bevares som base, både av hensyn til de ansatte, Forsvarets økonomi og Norges sikkerhet. Når vi snakker med tillitsvalgte i Forsvaret er det en ting som står veldig klart for oss: satsinga på militæroperasjoner i utlandet og svindyrt utstyr som først og fremst er egna til utenlandsoperasjoner, har gått på bekostning av personell og drift. Vi er heldige i Norge som har så høyt motivert og kompetent personell, både i uniform og i sivil, men regjeringa har glemt at de ansatte er Forsvarets viktigste ressurs. En langtidsplan som ikke ivaretar de ansatte er dømt til å mislykkes.

NOF: Hva ser dere som de viktigste kortsiktige og langsiktige målene for Forsvaret?

RØDT: La meg fremheve tre alvorlig varsku som har kommet fra forsvarshold de siste årene. Daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ga politikerne klar beskjed om at deltakelse i utenlandsoperasjoner har gått på bekostning av hjemlig beredskap. Nå har leder for FOH Rune Jakobsen gitt en like klar beskjed om at vi ikke ønsker at USA skal framprovosere eskalering mot Russland ved å ta over det norske forsvarets oppgaver i nord. Og så har Forsvarets tillitsvalgte sagt tydelig fra om at dagens forsvarspolitikk ikke ivaretar hensynet til Forsvarets ansatte godt nok. Dette er tre kraftige advarsler som selvsagt gir stor bekymring, men som også gir et godt utgangspunkt for å løse problemene. Vi må prioritere å styrke Norges selvstendige forsvarsevne til lands og til havs, ikke å krige for USAs interesser i Midtøsten. Vi må sørge for at det norske forsvaret får ressurser til å hevde norsk suverenitet overfor Russland i nord-områdene, og holde amerikanerne på tilstrekkelig avstand, slik at vi opprettholder lavspenning. Läs enkäten

More than 60 aircraft and thousands of military personnel will take part in the Air Force’s Ruska 20 operation exercises in much of Finland from Monday.

According to tradition, the Swedish Air Force also participates in the largest exercises of the Finnish Air Force of the year. The exercises, which end on October 6, are intended to improve Air Force capabilities, provide training for active day personnel, conscripts and reservists. […]

”Ruska 20 demonstrates the high readiness of the Air Force to protect the integrity of Finnish airspace and to secure vital functions for our society on the basis of ’24 -7 ‘in all situations. Active day personnel, conscripts and conscripts handle their emergencies in accordance with the Air Force’s mobile combat concept” Colonel Juha-Pekka Keränen, the director of exercises, said in a statement. Läs artikel

«Vi tror jo på politikk som kommer nedenfra og opp, det betyr at de som opplever det i hverdagen er best på å signalisere hva som er viktig.»

Slik åpnet statsminister Erna Solberg innspillsmøtet om beredskap som fant sted på Politihøgskolen i Bodø. Dagen etter var hun i Tromsø. Til sammen tolv statsråder reiste i september Nord-Norge rundt for å hente innspill til den nye meldingen – som utarbeides av regjeringen med hensikt å ivareta interesser og behov i Nordområdene. Det er ni år siden forrige nordområdemelding, og mye har skjedd siden da. […]

– Regjeringen vil arbeide videre for å bevare og styrke samarbeidet med Russland på områder av felles interesse, og vi vil fortsatt satse på folk-til-folk-samarbeid i nord. Mye har naturligvis blitt vanskeligere med COVID-situasjonen, men vi vil jobbe målbevisst for å utvikle samarbeidet.[…]

– Samtidig er det i vår interesse å videreføre det velfungerende praktiske samarbeidet med Russland. Dette gjelder også samarbeidet innen grensevakt, kystvakt og søk og redning. […]

Professor ved Nord universitet og leder ved Nord Universitets beredskapledelseslaboratorium, Odd Jarl Borch tok opp betydningen av et kollektivt arktisk perspektiv.

– Ingen av landene klarer å opprettholde en god nok beredskap i nordområdene på egen hånd, sa han.

– Det blir mer åpenbart jo lengre nord en kommer. Vi må hjelpe hverandre.

Borch viste til Arktisk råd som en viktig arena for samarbeid i nordområdene. Läs artikel