Fire norske F-16 øvde med amerikansk bombefly og et tankfly utenfor Ørland.

Det opplyser Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter til Forsvarets forum .

– De fire norske F-16 tok av fra Bodø og «linket» opp med et amerikansk B-1B bombefly og et K-135 tankfly. De amerikanske flyene hadde tatt av fra en base i USA og flydd over Nordpolen. Øvelsen er nå over og de amerikanske flyene er på vei hjemover, sier oberstløytnant Moen.

Samtreningen startet cirka i 11-tiden på formiddagen fredag 25. september, opplyser Moen. Han kan ikke si om man kan forvente ytterligere øvelsesaktivitet i norsk luftrom de nærmeste dagene.

Tidligere har blant andre seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, utrykt bekymring amerikanske militær tilstedeværelse i norsk luftrom og nærområder:

– Jeg oppfatter at det har vært en økning i aktiviteten. USA har gitt tydelige signaler om at de må vil satse mer i Nord-Atlanteren. Det fører til at Norge blir stående i midten mellom USA og Russland, sa Wilhelmsen til Forsvarets forum. Läs artikel

I løpet av det kommende året skal Finland avgjøre hva slags fly de skal kjøpe inn for å erstatte dagens F/A-18C/D Hornet som skal fases ut i perioden 2025–2030.

I HX-konkurransen står det mellom Eurofighter Typhoon, Dassault Rafale, Saab Jas-39E/F, Lockheed Martin F-35A og Boeing F/A-18E/F. De fem kandidatene ble testet ei uke hver i januar og februar på den finske flybasen Pirkkala i Tampere for å vise hvordan de duger i vinterforhold. Et av kravene er at flyet må være i stand til å operere fra veinettet.

I likhet med Sverige har Finland en rekke såkalte vegbaser som supplerer de ordinære flystasjonene med avgangs- og landingsmuligheter dersom de førstnevnte blir ødelagt i en krig.

Direktør for HX-prosjektet, Juha-Pekka Keränen sier til Tekniikan Maailma at de enkelt kan øke banelengdene, men at dette ikke er det viktigste poenget når det gjelder å operere fra vegbaser. Stabilitet er en viktigere problemstilling, ifølge ham.

De fire amerikanske F-35A-flyene som stilte på HX Challenge i februar var ikke utstyrt med bremseskjerm som foreløpig er en særnorsk løsning. Läs artikel

Sjefen for den danske etterretningstjenesten (FE), Lars Findsen, er permittert, mens flere andre medarbeidere er fritatt fra sine oppgaver. Onsdag møtte forsvarsminister Trine Bramsen i Folketingets forsvarsudvalg for å redegjøre for hva hun har visst om saken på hvilket tidspunkt.

Bramsen fortalte at hun først ble kjent med den konkrete kritikken i saken 21. august, da hun mottok fire bind med materiale om saken. […]

Den alvorlige saken ble utløst av at en eller flere varslere i etterretningstjenesten i vinter delte en «betydelig mengde materiale» om FE med Tilsynet med Etterretningstjenestene (TET). Den påfølgende undersøkelsen ble lagt fram i august og innebar alvorlig kritikk av FE, skriver danske TV 2.

Tilsynets undersøkelse tyder på at FE har igangsatt ulovlige aktiviteter knyttet til innhenting og deling av opplysninger om danske statsborgere.

Tilsynet konkluderer dessuten med at etterretningstjenesten i flere omganger har tilbakeholdt sentrale opplysninger og gitt uriktige opplysninger om innhenting og deling. TET mener også at det i deler av FE er en kultur der det blir forsøkt å legge lokk på ulovlige aktiviteter og uhensiktsmessige forhold. Läs artikel

Målet med denne rapporten er å gi en bred oversikt over kjernevåpenforholdene i vårt store naboland i øst, Russland, den eneste kjernevåpenstaten som Norge grenser til på landjorda. Det innebærer ikke bare en oversikt over våpensystemer og leveringsmidler, men også en beskrivelse av det overordnede bildet med elementer som avskrekking, organisasjon og kommando og kontroll.

Russland hadde i 2019 om lag 6500 kjernefysiske stridshoder, hvorav ca. 2700 strategiske, ca. 1800 ikke-strategiske og rundt 2000 lagret i påvente av opphogging. Det er en reduksjon på om lag 85 prosent fra antallet mot slutten av den kalde krigen, men dagens kjernevåpen er i stadig større grad moderne våpen med sannsynligvis vesentlig høyere kvalitet i form av pålitelighet, treffsikkerhet og andre viktige parametere enn de som var utplassert på 1980-tallet. Russland har det siste tiåret brukt store ressurser på en modernisering av forsvaret. Moderniseringen av de kjernefysiske styrkene har vært framhevet som særlig viktig og er kommet langt. Dette understreker at det legges stor vekt på kjernefysiske kapabiliteter ikke bare i dag, men også i overskuelig framtid.

Rapporten presenterer et rikt utvalg av aktuelle plattformer for levering av kjernevåpen. Mange av dem er modernisert eller under oppgradering. Landet bygger nye ubåter, både reaktordrevne og konvensjonelle, det bygges nye fly, og det utvikles nye våpensystemer. Oppsigelsen av INF-avtalen i 2019 innebærer at det igjen er fritt fram for Russland og USA å utplassere landbaserte missiler (ballistiske missiler eller kryssermissiler) med rekkevidde mellom 500 km og 5500 km. Dette kan endre sikkerhetsbildet for Europa, som vil være enklere å ramme fra Russland med slike missiler. Nordområdene har alltid vært viktige for det russiske forsvaret, spesielt sjøforsvaret som her har isfri tilgang til Atlanterhavet og Polhavet hele året. Områdenes stadige betydning vises blant annet ved at Russland i 2014 opprettet den femte fellesoperative militærkommandoen, OSK Nord (også kalt OSK Nordflåten), med hovedkvarter i Severomorsk nær Murmansk. For Norges del er konsekvensen at vi i senere år har fått et mer moderne og mer operativt russisk militærapparat i våre nærområder. Läs rapporten

Solen står nästan i zenit när Dennis Gyllensporre, svensk generallöjtnant och chef för Minusmas militära delar, besöker Sveriges nya styrkebidrag till Minusma.

Under det senaste året har Sverige flyttat sitt styrkebidrag från Timbuktu i landets norra delar till staden Gao i östra Mali. Dessutom har bidraget ändrat inriktning. Från att tidigare ha varit ett underrättelseförband till att nu bestå av ett skyttekompani. Tillsammans med flera andra nationer ingår kompaniet i en så kallad mobile taskforce, en snabbrörlig stridsgrupp. […]

– Syftet med stridsgrupperna är att snabbt kunna ingripa vid våldsamheter eller att förekomma dessa och därigenom skapa säkerhetsmässiga förutsättningar för icke-militära medel att ta sig an andra aspekter av civilbefolkningens svårigheter i enlighet med Minusmas mandat, berättar Dennis Gyllensporre. Läs artikel

 I disse dager pågår det høringer, i praksis en rettssak, om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til USA. Amerikanske myndigheter har tiltalt Wikileaks-grunnleggeren for 17 brudd på spionasjelovgivningen i landet. Assange risikerer 175 år i fengsel. Saken er usedvanlig viktig, og særlig for pressefriheten og den akademiske friheten. Likevel pågår saken uten veldig mye oppmerksomhet i norske medier.

Nettstedet Wikileaks har publisert store mengder materiale som omhandler amerikanernes krigføring i Irak og Afghanistan. Dokumentene, bildene og filmene har vist hvordan amerikanske styrker har skutt på – og drept – journalister, egne soldater og sivile. Lekkasjene var enorme og avslørende – på samme måte som andre lekkasjer har avdekket hvordan myndigheter ikke forteller sannheten, tildekker og forsøker å diskreditere de som vil ha fakta fram i lyset. Daniel Ellsberg, som lekket de såkalte Pentagon papers til The Washington Post. Her er, ikke minst, en direkte kobling til Watergate, som førte til president Nixons fall. Läs artikel

Det har over en årrekke vært et offentlig ordskifte om hvorledes, og også om, Finnmark kan forsvares.  Det har på den ene side vært den pensjonerte general og tidligere forsvarssjef – Sverre Diesen mot en rekke debattanter med avvikende synspunkter. Diesen har konkretisert sitt syn i en oppdaterte versjon 3.0 i Civitas-notat nr. 20 2020: «Hvordan kan Nord-Norge forsvares? En betenkning knyttet til dagens forsvarsplaner» hvor han argumenterer mot det som kan oppfattes som en karikatur av operasjoner med hærstyrker. Debattanter med avvikende syn har blitt møtt med krav om omfattende utredninger for å bli lyttet til. Selv oberstløytnant Jankov sin omfattende forslag fikk ikke mer enn hederlig omtale, og uten at Diesen justerte sitt synspunkt. Läs artikel

[…] Teknisk Ukeblad var med mandag ettermiddag da 54 profesjonelle soldater fra Luftvernbataljonen, stridsgruppe 2 «Clapper» installerte seg i stillinger rundt flystripa på Rygge for å være klare til å beskytte F-35-flyene før deres ankomst til basen i forbindelse med beredskapsøvelsen «Falcon Response».

Stridsgruppa hadde med seg det nyoppgraderte luftvernsystemet Nasams III som leveres av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). […]

Øvelsen som Luftvernet denne uka og forrige uke har deltatt på, dreier seg om å flytte F-16 og F-35 fra sine hjemmebaser i Bodø og Ørland til Rygge for å trene på beredskap og samvirke med flystasjonen. […]

Luftforsvarssjef Tonje Skinnarland påpekte tidligere i september at kampbasene er attraktive og selvsagte mål for en motstander, noe som forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i lufta. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. Nasams III er blant verdens beste forsvarssystem mot kryssermissiler, men langtrekkende luftvern mangler fortsatt Norge. Läs artikel

– Det er ikke satt noen dato for når USA og Norge skal være ferdigforhandlet. Det er for tidlig å si noe mer om prosessen nå, sier pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til NRK.

Avtalen det forhandles om å modernisere, er våpenhjelpsavtalen «Mutual defence assistance agreement between Norway and USA».

Den ble først inngått i 1950 og førte til at Norge under den kalde krigen fikk 300 jagerfly og 8.000 militære kjøretøy uten kostnader.

Fram til sluttoppgjøret i 1996 var verdien av den amerikanske våpenhjelpen til Norge på 83 milliarder kroner. […]

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sendte mandag et skriftlig spørsmål til Frank Bakke-Jensen (H) der han krever at forsvarsministeren orienterer Stortinget om den nye avtalen:

Hvorfor ble ikke advarselen fra operativ sjef for FOH om å ikke provosere Russland hørt da norske skip denne måneden seilte sammen med amerikanske og britiske krigsskip øst for Varangerfjorden, betyr denne seilasen at Norge har latt NATO endre vår sikkerhetspolitiske linje om beroligelse og lavspenning, og hva handler den nye avtalen om forsvarssamarbeid med USA om? Läs artikel

USAs president Donald Trump langet ut mot Kina i sin tale til FNs hovedforsamling. FN-sjef António Guterres frykter kald krig mellom de to stormaktene. […]

Guterres skuet utover en svært glissen sal da han gikk på talerstolen og advarte mot en ny kald krig mellom USA og Kina.

– Vi går i en svært farlig retning. Vår verden har ikke råd til en framtid der de to største økonomiene deler kloden i et stort brudd, sa han.

En geostrategisk og militær splittelse må for enhver pris unngås, understreket FN-sjefen. […]

 Også Kinas miljøpolitikk fikk gjennomgå i Trumps korte tale. Kina står bak omfattende forurensing, sa presidenten, som selv valgte å trekke USA fra Parisavtalen i 2017. – Vi må stille til ansvar den nasjonen som slapp denne pesten løs i verden, understreket Trump.

Den kinesiske presidenten Xi Jinping understreket i sin tale at Kina ikke ønsker noen form for krig – verken kald eller «varm».

– Kina er forpliktet til fredelig, åpen, samhandlende og felles utvikling, sa Xi. […]

I talen tok Putin også til orde for et forbud mot militære våpen i verdensrommet og opphevelse av økonomiske sanksjoner.

Frankrikes president Emmanuel Macron kom i sin tale med kritikk av USA. Europa kommer ikke til å rette seg etter USAs syn i striden om nye sanksjoner mot Iran, understreket Macron. Läs referatet

[…] The current changes certainly have an effect on the principal UN body, the Security Council, as well as on the debate concerning the approaches to its reform. Our logic is that the Security Council should be more inclusive of the interests of all countries, as well as the diversity of their positions, base its work on the principle of the broadest possible consensus among States and, at the same time, continue to serve as the cornerstone of global governance, which cannot be achieved unless the permanent members of the Security Council retain their veto power. […]

Most importantly, it is an essential and unique instrument that helps prevent unilateral actions that may result in a direct military confrontation between major States, and provides an opportunity to seek compromise or at least avoid solutions that would be completely unacceptable to others and act within the framework of international law, rather than a vague, gray area of arbitrariness and illegitimacy. […]

The issue of primary importance that should and must be promptly dealt with is, of course, the extension of the Russia-US Strategic Arms Reduction Treaty, which will expire shortly, i.e. in February 2021. We are engaged in negotiations with our US partners on the matter.

We also expect that mutual restraint would be exercised with regard to deploying new missile systems. I would like to add that as early as last year, Russia declared a moratorium on deploying ground-launched medium and short-range missiles in Europe and other regions as long as the United States of America refrains from such actions. Unfortunately, we have not received any reaction to our proposal from either our US partners or their allies. Läs talet