German Chancellor Angela Merkel called Tuesday on the Belarusian government to engage in a national dialogue to resolve the current crisis.

Merkel made the call in a telephone conversation with Russian President Vladimir Putin, according to a statement from her spokesman.

”The chancellor underscored that the Belarusian government must refrain from violence against peaceful demonstrators, immediately release political prisoners and engage in a national dialogue with opposition and society in order to overcome the crisis,” spokesman Steffen Seibert said. Läs artikel

Anti-government protesters have rallied in Minsk and other cities for more than a week — but they haven’t been waving EU flags. Experts point out that Belarus is a pro-Russia country, even without President Lukashenko. […]

The opposition hasn’t suggested that Belarus join the EU, for instance, making the sanctions that the EU now wants to impose on officials responsible for the post-election crackdown rather counterproductive, Belarus opposition politician Maria Kolesnikova told Germany’s Welt am Sonntag paper. She said it was ”too soon” for sanctions, adding that they would only burden talks between the government and the opposition. Läs artikel

Mali’s President Ibrahim Boubacar Keïta has resigned, after being detained by soldiers on Tuesday, state TV reports.

In a televised address, Mr Keïta said he was also dissolving the government and parliament.

”I want no blood to be spilled to keep me in power,” he added.

It comes hours after he and Prime Minister Boubou Cissé were taken to a military camp near the capital Bamako, drawing condemnation from regional powers and France. […]

The Economic Community of West African States (Ecowas), a regional body, also said its 15 member states had agreed to close their borders with Mali, suspend all financial flows to the country, and eject Mali from all of Ecowas’ decision-making bodies. In recent months, Ecowas has a key mediator between Mr Keïta’s government and opposition groups.

The UN Security Council is to meet on Wednesday to discuss the latest developments in Mali.

Mali’s former colonial ruler, France, was also quick to condemn the president’s detention, and Foreign Minister Jean Yves Le Drian urged the soldiers to return to barracks. Mali is a key base for French troops fighting Islamist insurgents across the Sahel region. Läs artikel

[…] Avviklingen av landmakten har kostet vanvittig i form av tapt kompetanse, fult brukelig, men kassert materiell og sanerte baser som vi nå har bruk for. Hæren trengte modernisering og 13 til dels dårlig utstyrte og dårlig trente brigader trengte oppgradering. Men det som ble fremstilt som en modernisering var i realiteten en avvikling. Vi har endt opp med 1, riktig nok velutstyrt, men ufullstendig brigade på drøyt 3.500 soldater som «knapt kan forsvare en bydel i Oslo», samt et sterkt svekket HV på 40.000 soldater. Finland, som har samme folketallet som Norge og omkring halvparten av det norske forsvarsbudsjettet, har en hær med 15.300 aktivt personell og en mobiliserbar reserve på 170.000. Finland har beholdt allmenn verneplikt som Diesen forsøkte å ta knekken på i Norge. Det fikk heldigvis Stortinget forhindret. Men antallet innkalt til førstegangstjeneste er nå under 1/3 av hva det var. At dette har underminert forsvarsevne og forsvarsvilje er hevet over diskusjon.

Så hva må gjøres nå når de grunnleggende forutsetningene som vi har bygget forsvaret på svikter; når de underliggende geopolitiske realiteter omsider slår inn og spenningen i våre nærområder øker; når solidariteten i NATO som vi har bygget vårt fragmenterte forsvar omkring slår sprekker; når vår hovedallierte trekker seg ut og krever at vi dekker vår forholdsmessige andel av forsvarsutgiftene selv; når vi står ribbet tilbake uten en landmakt til å forsvare norsk territorium?

Først og fremst trenger vi fagmiljøer som tar utgangspunkt i sunn fornuft, historisk erfaring og våre geopolitiske omgivelser. Vi trenger fagmilitære rådgivere som har ryggrad og faglig integritet til å fortelle politikerne i tydelig språk hva slags forsvar vi har behov for, hva det koster og hvilken risiko vi løper om de ikke er villig til å betale prisen.

Dernest trenger vi politikere som er seg sitt ansvar bevisst og som evner å prioritere langsiktige forsvarsbehov fremfor kortsiktige velgeropportunistisme. Läs artikel

Om halvannen måned møtes Staten og Rheinmetall Norway i retten for å krangle om årsakene til at det gikk skeis da sistnevnte skulle levere sensorer til 21 CV90 oppklaringsvogner.

Som Teknisk Ukeblad fortalte tirsdag, krever Staten 76,6 millioner kroner samt kostnader knyttet til dekningskjøp, mens Rheinmetall krever 125 millioner kroner i erstatning.

Den tradisjonsrike nøtterøybedriften og deres tyske eiere i industrigiganten Rheinmetall mener at det er Staten, ved Forsvaret og ikke minst Forsvarsmateriell, som har skylda, og mener dette bare er et eksempel i rekken av kjøp av forsvarsutstyr som har endt med trøbbel. […]

Skandaleprosjektene som pekes på er for eksempel kjøpet av NH90-helikoptre, Archer-artilleri og logistikkskipet KNM Maud.

I denne saken mener Rheinmetall at Forsvarsmateriell (FMA) har skylda for forsinkelsene på grunn av svake eller mangelfullt utarbeidede kravspesifikasjoner, forsinkelser i andre sideordnede kontraktsforhold (Vingtaqs II til Garnisonen i Sør-Varanger) og svak oppfølging av kontraktsforholdet. Läs artikel

The Security Council decisively rejected a U.S. resolution to extend the UN arms embargo on Iran, which is set to expire in October. Despite the humiliating vote on Aug. 14—with 11 abstentions, 2 states voting against, and only the Dominican Republic voting with the United States in favor of the resolution—the Trump administration has signaled that it will try to prevent the embargo from expiring by using what is known as the “snapback” provision in Security Council Resolution 2231.

Resolution 2231, which endorsed the 2015 nuclear deal known as the Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), allows JCPOA participants to reimpose or “snapback” UN sanctions on Iran using a procedure that circumvents the traditional veto power exercised by the five permanent members of the Security Council—China, France, Russia, the United Kingdom and the United States.

Attempting to unilaterally snapback sanctions would be a dangerous escalation in the Trump administration’s already irresponsible policy toward Iran that could have serious ramifications for the JCPOA and the future of the Security Council. In the event the U.S. gambit somehow succeeds, Iran has threatened to take further retaliatory steps, which could include ramping up its uranium enrichment capabilities, curtailing cooperation with International Atomic Energy Agency inspections, and/or withdrawing from the nuclear deal. […]

It is unclear if the Trump administration will succeed in arguing that it is still a JCPOA participant under Resolution 2231, and therefore entitled to snapback sanctions, even though the United States left the nuclear deal. When Trump withdrew the United States from the JCPOA in May 2018, he said the United States is no longer a participant in deal. That same day, then then-National Security Advisor John Bolton dismissed the idea that the Trump administration would pursue UN snapback, noting that “we’re out of the deal.”

Bolton, who is notoriously hawkish on Iran and vehemently opposed the JCPOA, reiterated his opposition to the snapback concept in a Aug. 16 Wall Street Journal oped, noting the damage the United States could do to the Security Council veto and arguing that “[i]t’s too cute by half to say we’re in the nuclear deal for purposes we want but not for those we don’t.” Läs artikel

[…] Figuren visar att i jämförelse den svenska statsmakten gav försvarsutgifter hög prioritet i samband med det första världskriget (1914-1918) och än mer under andra världskriget (1939-1945). Under andra världskriget sköt försvarsutgifterna i höjden, både i absoluta termer och som andel av BNP. I absoluta tal ökade försvarsutgifterna med 645 procent från 1938 till 1943, i 2019 års prisnivå. Försvarsutgifterna som andel av BNP ökade i sin tur från 1,6 procent år 1938 till mellan 10 och 12 procent mellan åren 1941-1944. Mot slutet av andra världskriget började försvarsutgifterna, i både absoluta och relativa tal, att minska för att sedan sjunka drastiskt efter krigets slut. Från 1949 började försvarsutgifterna öka igen och nådde under kalla kriget en nivå som var högre än under andra världskriget.

Försvarsutgifterna som andel av BNP ökade däremot inte. Detta kan förklaras med att försvarsutgifterna ökade i samma takt som den ekonomiska tillväxten. Omedelbart efter Berlinmurens fall var försvarsutgifterna relativt stabila, men under 2000-talet minskade de. Försvarsutgifterna som andel av BNP fortsatte däremot med den sjunkande trenden som började redan i mitten av 1960-talet. Från och med 2015 syns en stabil ökning i de svenska försvarsutgifterna, i både absoluta och relativa tal. I den senaste budgetpropositionen anges att Sveriges försvarsutgifter kommer att öka till 72 miljarder år 2022 i nominell värde, vilket i 2019 års prisnivå skulle motsvara 68 miljarder kronor. I relativa termer skulle Sveriges försvarsutgifter då utgöra 1,3 procent av BNP år 2022 jämfört med 0,9 procent år 2015.  Läs rapporten

Kommer Putin att ingripa militärt i Belarus? Den frågan återkommer ständigt. Och på åskilliga ställen vill man dra paralleller till utvecklingen i Ukraina 2014.

Men Belarus är inte Ukraina. Och denna utveckling är annorlunda. […]

Här handlar det inte om landets externa orientering, utan om dess interna situation med en repressiv ledare som efter 26 år vid makten förlorat kontakten med det mesta.

Det är en revolution där den klassiska vit-röd-vita flagga som under Lukashenko-tiden är förbjuden är helt dominerande. Och inga andra flaggor har faktiskt synts till.

I Kreml skyr man förvisso s k färgade revolutioner. Men det är inte så att man regelmässigt sänt stridsvagnar för att krossa dem.

Jag har på twitter sagt att vi kanske skulle se på mönstret från Armenien snarare än på mönstret från Ukraina.

Den demokratiska revolutionen i Armenien våren 2018 tvingade bort en president som länge varit en nära partner också till Moskva. Men landets utrikes- och säkerhetspolitiska orientering ifrågasattes inte. Armenien stannade kvar i Putins euroasiatiska union, och den ryska militära närvaron alldeles i utkanten av huvudstaden Yerevan ifrågasattes inte heller. Läs artikel

The two presidents further discussed the situation that has developed following the presidential election in Belarus including with due regard to external pressure. The Russian side reaffirmed its readiness to render the necessary assistance to resolve the challenges facing Belarus based on the principles of the Treaty on the Creation of a Union State, as well as through the Collective Security Treaty Organisation, if necessary. Läs pressmeddelande

Anm : Den organisation för kollektiv säkerhet som anges återges här:

Collective Security Treaty Organisation (CSTO)

is currently made up of Armenia, Belarus, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russia, Tajikistan.

The Organisation’s objectives are strengthening peace, international and regional security and stability, and the collective protection of freedom, territorial integrity, and sovereignty of its member-states, to be achieved first and foremost through political means.

On May 15, 1992, Armenia, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russia, Tajikistan, and Uzbekistan signed the Tashkent Collective Security Treaty (CST). Azerbaijan signed the treaty on September 24, 1993, Georgia on September 9, 1993, and Belarus on December 31, 1993.

The treaty entered into force on April 20, 1994 for a term of five years, with the possibility of an extension. On April 2, 1999, the presidents of Armenia, Belarus, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russia, and Tajikistan signed a protocol to extend the treaty for further five years. However, Azerbaijan, Georgia, and Uzbekistan declined the treaty extension.

It was decided at the Moscow session of the CST on May 14, 2002, to convert the CST into a full-fledged international organisation: the Collective Security Treaty Organisation (CSTO).

On December 2, 2004, the UN General Assembly passed a resolution granting the CSTO observer status. Läs avtalet

America seizing cargoes from four oil tankers conjures images of British privateers attacking Spanish treasure fleets in the late 1500s.

It was definitely the 21st century when I went to sleep Thursday night, but by Friday morning it was starting to feel as though I’d slipped back in time a few hundred years, to an age of state-sponsored piracy.

News that the U.S. had seized the cargoes of four oil tankers, allegedly carrying Iranian gasoline from the Persian Gulf to Venezuela, conjured images of British privateers — in essence, state-sponsored pirates — attacking Spanish treasure fleets carrying gold, silver and precious stones from the New World back to Europe in the 16th and 17th centuries. […]

The U.S. isn’t licensing acts of piracy by private individuals. Nor, in this case, has it resorted to military action. A senior U.S. official told The Associated Press that no military force was used in the seizures. Instead, threats of potentially crippling sanctions against the owners, insurers and captains of the vessels persuaded them to hand over the cargoes.

But the concept has altered little in 440 years — we still have one of the world’s preeminent naval powers passing its own laws allowing it to seize treasure from its enemies in the ocean. […]

Senior Trump administration officials are expected to hold an event to mark the docking of the ships in Houston. I couldn’t help but think of Queen Elizabeth I staging a banquet for Francis Drake in Deptford on the River Thames in 1581, and knighting him on the main deck of his ship, the Golden Hind, that had just returned full of Spanish treasure. Läs artikel

Pressen på Belarus president Aleksandr Lukasjenko växer för var dag, och på lördag kontaktade han Rysslands president Vladimir Putin i något som verkade som en vädjan på hjälp. Samtidigt planerar den belarusiska oppositionen en massiv demonstration på söndag.

– Aggressionen mot Belarus utvecklar sig. Vi måste kontakta Rysslands president Putin, så jag kan tala med honom nu. För hotet gäller inte längre endast Belarus, sa president Lukasjenko till sina tjänstemän i ett tv-sänt möte på lördag.

Ryssland bekräftade senare under eftermiddagen att presidenterna hade diskuterat läget över telefon, men var i övrigt fåordig om mötet.

– De här problemen borde inte utnyttjas av destruktiva krafter, som vill skada våra två länders ömsesidigt gynnsamma samarbete i statsförbundet, skriver Kreml i ett uttalande.

Båda presidenterna uppgav sig vara säkra på att Belarus problem kommer att ”lösa sig inom kort”. Läs artikel