Mindre än ett år har gått sedan Donald Trump inledde ett misslyckat försök att köpa loss Grönland. Nu har USA offentliggjort ett omfattande stödpaket till den arktiska ön. Ett besked som väcker viss kritik i Danmark.
– Det här är ett försök att muta den grönländska befolkningen, säger den danska parlamentsledamoten Karsten Hönge till Reuters. […]

Jaktplanstillverkaren Lockheed Martin har sagt upp sitt avtal med Försvarsmaktens tidigare kommendör Jarmo Lindberg. Tidigare på torsdagen slog Försvarsministeriet fast att Lindberg hade brutit mot sitt karensavtal.

Lockheed Martin följer regler och lagar i all sin verksamhet, uppgav bolaget i ett uttalande på torsdag kväll, efter att bolaget hade sagt upp sitt avtal med Jarmo Lindbergs bolag Suomalainen kenraalikonsultointi oy. Beskedet kom bara timmar efter att Försvarsministeriet hade slagit fast att Lindberg bröt mot sitt karensavtal, då han grundade sitt bolag inom tidsperioden för karensavtalet.

Lindbergs ämbetsperiod som Försvarsmaktens kommendör tog slut i början av augusti i fjol. Lindberg och Försvarsministeriet gjorde upp ett karensavtal, enligt vilket Lindberg inte fick ha arbetsuppgifter som hade med hans tidigare arbetsuppgifter att göra under sex månaders tid. Karenstiden tog slut den sista januari och Lindberg grundade sitt företag redan i början av januari.

Lindbergs fall har fått en hel del uppmärksamhet, eftersom han genom sitt företag fungerar som konsult för amerikanska Lockheed Martin. Företaget är en av fem jaktplanstillverkare som tävlar om att få tillverka nya jaktplan, som det finska försvaret ska ersätta sina Hornetplan med. […]

Under karenstiden ska den tjänsteman som har undertecknat avtalet meddela sin tidigare arbetsgivare skriftligt om att hen börjar på ett nytt jobb eller startar upp en näringsverksamhet. Ett sådant meddelande har Lindberg inte skickat till Försvarsministeriet inom januari. Därmed har Lindberg brutit mot den här plikten om att informera. Försvarsministeriet sa i sitt pressmeddelande att man ser det här avtalsbrottet som allvarligt och klandervärt.

Lindberg grundade ändå sitt företag först i slutskedet av sin karens med bara tre veckor kvar av tiden. Han inledde inte heller sin egentliga verksamhet förrän efter karenstiden, konstaterar Försvarsministeriet i sin utredning. Av de här orsakerna anser ministeriet att det inte är nödvändigt att kräva böter för avtalsbrott av Lindberg. Läs artikel

[…] Military mobility—the ability to move massive amounts of troops and military equipment across territory and national borders rapidly—has warranted increasing attention from NATO policymakers over the last few years, but significant legal, diplomatic, and logistical challenges still need to be overcome—not to mention the sudden impact of the coronavirus (COVID-19) pandemic. “We have made some real progress,” explained US Army Europe Commander General Christopher Cavoli, who joined Scaparrotti on an Atlantic Council virtual event on April 23, “but there is a bit of work left to be done.”

The need for greater military mobility has been triggered by shifts in NATO policy over the past three decades, Scaparrotti explained. While NATO concentrated large permanent forces along the border with the Soviet satellite countries during the Cold War, this posture was replaced by an emphasis on smaller expeditionary actions in the Balkans and the Middle East in the 1990s and 2000s. Russia’s illegal annexation of Crimea and invasion of Eastern Ukraine in 2014, however, has forced NATO to reposition assets on its eastern flank, this time with smaller forward positions, backed up by larger rapid reaction forces. […]

The remaining challenges affecting military mobility are the focus of a new Atlantic Council report, produced by the Council’s taskforce on military mobility co-chaired by Scaparrotti and Bell. While there has been considerable momentum and some progress on enhancing the Alliance’s mobility in recent years, Bell explained that “these efforts continue to face hurdles that without continued political momentum are unlikely to be overcome,” including fading political attention, significant investment needs, cyber and network resilience requirements, and the ability to protect critical infrastructure from attack. Läs artikel

I dag er det vanskelig å adskille de forskjellige geografiske områdene vi normalt har tenkt på i Barentsregionen og nå Østersjøen, både i krisehåndtering og i tilfelle krig. Det luftoperative samarbeidet har utviklet seg til å bli særlig tett mellom Finland, Sverige og Norge, men vi kan bli mer bevisste på de politiske signaleffektene dette gir. […]

I tillegg til denne meget fleksible ordningen for samvirke på tvers av grensene, så er det også gjort avtaler mellom de nordiske landene for bruk av hverandres flystasjoner som alternativer i tilfelle behovet oppstår, som for eksempel ved dårlig vær. Norske og svenske fly har relativt ofte hverandres flystasjoner satt opp som mulige vær-alternativer vinterstid. […]

AEC (Arctic Challenge Exercise) er en følge og naturlig videreutvikling basert på erfaringer ifra CBT, og selvsagt et ønske om en ramme som gir rom for mer omfattende og kompleks øvingsaktivitet. Her er det flere land som har blitt involvert for å trene og øve i de gode treningsområdene i tynt befolkende områder. I tillegg til god arktisk trening for flygere og teknisk understøttelse. Øvelsen ACE går annethvert år, og den neste gjennomføres i Norge i 2021. NAOC og kampflymiljøet i Bodø leder arbeidet med denne.

Dette er også en meget god øvelse for NAOC, så vel som for Luftforsvarets kontroll- og varslingsmiljø (CRC). Her får CRC øvd med større luftstyrker, på kryss av grensene. I tillegg har Luftforsvaret deltatt med luftvernstridsgrupper med NASAMS våpensystem i øvelsen, og gjennom deployering til øvingsområder i Sverige fått verdifull luftverntrening i høyintensitetsscenarier, bidratt til økt kompleksitet gjennom flere bakkebaserte trusler i luftoperasjonene, samt gitt deployeringstrening til andre land. […]

Ved at Sverige nå innlemmes i familien av PATRIOT-brukere gjør at det er grunn til å se på om deres nyervervede kompetanse kan styrke fagmiljøene og de operative miljøene også i Norge. Läs artikel

[…] The administration’s decision to stop publishing troop numbers ended a decade-long policy of transparency started in the George W Bush administration. In December 2017, the Pentagon’s defence manpower data centre published its quarterly report with blank spaces where troop numbers in combat zones would normally be. Corresponding figures for Iraq, Syria and Afghanistan were also stripped retroactively from the previously released September report.

The decision to remove the data from the Pentagon website was the initiative of former defence secretary James Mattis, according to retired army Lt General Thomas Spoehr. […]

“Of all the things that DoD has done to limit public access to information, this is probably the most egregious,” said Steven Aftergood, director of the Federation of American Scientists government secrecy project. “The idea that the scale of the US military presence in a war zone should be kept secret from the public is a mistake. That’s not how democracies fight or win wars.” Läs artikel

A falsified email from NATO Secretary General Jens Stoltenberg on alleged withdrawal of allied troops from Lithuania is being sent out across Lithuania, as well as to Brussels, the Lithuanian Defence Ministry said on Tuesday.

“It’s another of the many attempts to turn the pandemic crisis into a security crisis. Fake news like this are aimed at sowing distrust in the unity of allied partners and NATO,” Karoblis said in a press release. […]

“There has been fake news about a US soldier allegedly infected with the coronavirus in Lithuania or the alleged intention expressed by the Defence Ministry to not halt international military exercises,” the ministry said. Läs artikel

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret løser ikke Norges grunnleggende problem, som er å holde USA og Russland på en armlengdes avstand i sitt viktigste strategiske nærområde. Dermed fortsetter et av landets fremste samfunnsproblemer, nemlig at norsk territorium og norsk digital infrastruktur blir stadig viktigere for amerikansk og russisk forsvarsplanlegging.

Norge vil fortsatt trekkes inn i en stormaktsrivalisering som ingen egentlig ønsker å bli dratt inn i.

Et mantra i Norges bredere utenrikspolitikk har nemlig vært å holde nordområdene som et lavspenningsområde. Årsaken er at befolkningen skal slippe å bekymre seg for en eventuell militarisering mellom USA og Russland – i hjertet av havområdene der Norge henter opp noen av verdens største forekomster av olje, gass og fisk. Langtidsplanen for Forsvaret er imidlertid ikke så opptatt av dette. […]

Dermed vil Norge fortsette sin invitasjonspolitikk overfor USA, noe som bidrar til unødig «sikkerhetisering» og spenning i forholdet til den arktiske stormakten Russland. Det er denne spenningen som undergraver de institusjonelle sikkerhetsmekanismene og normene vi alle belager oss på, og som gjør at mellomstatlige relasjoner i nord finner sted i ordnede og forutsigbare former. […]

Dermed vil vi fortsatt se at norske myndigheter tvinges til å «out source» viktige nasjonale forsvarsoppgaver til USA, som for eksempel en vedvarende synlighet og tilstedeværelse i våre viktigste strategiske områder. Dette vil dels skje ved hjelp av et amerikansk marineinfanteri på Værnes og Setermoen i fredstid, noe som gjør at det stilles spørsmålstegn ved måten norske myndigheter forsøker å berolige Russland på.

Og det vil skje gjennom mer luft- og sjømilitær aktivitet fra amerikansk side opp mot de russiske grensene. Så vel amerikanere som russere og nordmenn vet innerst inne at alle parter hadde vært best tjent med at norske soldater løste oppgavene. Ikke minst fordi norske styrker skaper mindre spenning i det militær-strategiske nøkkelområdet til Russlands atomstyrker. Men når regjeringen prioriterer annerledes må dessverre US Navy og US Air Force overta. Dette er ikke fordi 2nd Strike Fleet eller B-52 og B-2 bombefly vil inn i nordområdene. Snarere er det fordi Norge ikke lenger kan gjøre jobben selv. Läs artikel

Tyskland planerar att köpa 93 stridsflygplan av typen Eurofighter från Airbus och 45 av typen F-18 från Boeing, enligt försvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer. De nya flygplanen ska ersätta de åldrade Tornadoflygplanen.

Kramp-Karrenbauer har fått kritik för att hon inkluderat de amerikansktillverkade F-18-flygplanen i affären, men hon försvarar sig i en intervju i Süddeutsche Zeitung med att endast amerikanska flygplan har kapacitet att bära kärnvapen, och att det sistnämnda är ett krav från försvarsalliansen Nato där Tyskland ingår.

Tornadoflygplanen är för närvarande de enda av Tysklands stridsflygplan som är certifierade att bära kärnvapen.

Kramp-Karrenbauer understryker dock att Eurofighterplanen ska utgöra flygvapnets ryggrad. Läs artikel

[…] Visste du at det igjen (som vanlig er) skal satses ytterligere på «utenlandsoperasjoner» i den nye langtidsplanen? Norge er jo en «stormakt» må vite. Det er gjennomgående logring for FN og globale forsvarsideer som overskygger langtidsplanen, og med dette mulige internasjonale politiske frukter (til noen få ) som sannsynligvis er drivkraften. Vi har nemlig etter min mening ingenting å gjøre i hverken Mali, Sudan, Irak, Afghanistan, eller andre steder for den saks skyld! Som en kuriositet, visste du at Norges forsvar i sammenhengen med sine utenrikspolitiske ambisjoner lagrer en betydelig mengde logistikkutstyr for operasjoner i tropiske strøk? Sitter du med inntrykk art dette vil komme godt med ved en eventuell mobilisering her i polare strøk? Eller er det kanskje meningen at det ikke skal bli noen mobilisering hvis behovet inntreffer? […]

Nå må folk våkne opp – Norge må redusere sine stormannsgale utenrikspolitiske ambisjoner dramatisk og gjøre en realitetsvurdering av hvor vår plass i verden! Dette er nødvendig for å unngå et ytterligere polarisert samfunn og en ruinert velferdsmodell! Det eneste riktige i dagens situasjon etter min mening er gjenoppbygning av Hæren og med dette Brigaden i Nord Norge, bibehold av Andøya flystasjon, gjeninnføre tvungen verneplikt og gjenopprette mobiliseringshæren. Läs artikel

[…] Vår vurdering er at den foreslåtte plan i mindre grad styrker vår nasjonale evne til å ta et større ansvar for vår egen sikkerhet, og viser til at Forsvarsjefen i sine kommentarer til forslaget uttaler at «Regjeringens valg av ambisjonsnivå gjør det vanskelig å ta særlig større ansvar i egne nærområder utover det som ligger til grunn i dagens plan. Bidragene til NATOs styrkestruktur og operasjoner kan opprettholdes på dagens nivå, men vil kunne gå på bekostning av den nasjonale beredskapen.»

Vi er særligbekymret over om planen i for liten grad og for langt frem i tid, anbefaler de rette tiltakene for Hæren og landmakten. Anskaffelser av nye stridsvogner er allerede skjøvet på i flere år, og vi risikerer at det kan gå ytterligere ti år før disse vil være på plass på norsk jord.

Og vi ersvært skuffet over at Regjeringen ikke foreslår at Hæren skal få beholde større og egnet dedikert helikopterstøtte. En helikopterkapasitet som både Sjef Hæren og Forsvarssjefen har anbefalt bør videreføres av militære hensyn, men også en kapasitet som mange ganger har vist seg avgjørende også for den sivile beredskapen i nord. Läs artikel