Trump ønsker «America First». Men, et viktig hinder på veien er USAs gjeldssituasjon. Statsgjelden er stor, og utgjør over 120 prosent av bnp, med økte renter er det dyrere å betjene gjelden. Og det stopper ikke her, underskuddet er stort, og ifølge USAs budsjettkontor vil gjelden dobles innen 2035.

Det er ikke bare militærmaktens «overstretch» som gjør at stormakter faller; gjeld og dårlig økonomi kan også skape nedgang. Den franske revolusjonen startet med en finansiell krise. Krigsgjeld og sløsing førte til sult og økte skatter, som i siste instans endte med voldelig revolt. […]

I tillegg, USA har selvsagt også en særlig posisjon som verdens reservevaluta, og de kan i prinsippet trykke penger uten de samme negative konsekvensene. Men heller ikke det er noen lett vei.

Ingen vet hvilken strategi Trump vil følge. Det er vanskelige valg. Dersom Trump ikke gjør noe med gjelden, vil trolig «Fergusons lov» spille seg ut og USAs ledende rolle svekkes. Dersom Trump forfølger en av de siste strategiene, vil tilliten til USA også svekkes.

Trump anklaget Zelenskyj for å ha dårlige kort – hans egne er heller ikke så sterke. Norge er gjennom Fondet stor långiver til USA, og vi bør tenke nøye på hvordan vi spiller våre. Läs artikel

[…] David Trads, tidligere redaktør i de danske avisene Information, Nyhedsavisen og USA-korrespondent for Berlingske, skriver i et debattinnlegg i Altinget, at Danmark umiddelbart bør be om å aktivere Natos artikkel fire.

«Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»

rads mener at Det danske kongeriket og Riksfellesskapet er truet.

– Artikkel 4 er et kort som sjelden trekkes – faktisk har det bare skjedd syv ganger siden Nato ble etablert i 1948 – og det har aldri skjedd fordi et medlemsland har følt seg truet av et annet medlemsland. Akkurat nå truer USA oss, skriver han og legger til: – Danmark, lille Danmark, takler ikke presset alene. Resten av Nato må bistå oss.  Läs artikel

Vi behöver förbereda oss på att de politiska relationerna med Ryssland öppnas upp småningom, sa president Alexander Stubb på måndagen. Enligt presidenten har diskussionerna redan börjat på ett europeiskt plan.

– Ingenting ändrar det faktum att Ryssland är och förblir vårt grannland och att vi har en gränsrelation på 1 340 kilometer, sa Stubb.

De diplomatiska relationerna har fortsatt genom kriget i Ukraina, men nu handlar det om att återuppta politisk kontakt. Enligt Stubb finns ändå villkor. Dels hänger det på när Ryssland slutar kriga i Ukraina, dels så måste det ske koordinerat mellan europeiska länder.

Kremls talesperson Dmitrij Peskov kommenterade utspelet på tisdagen. President Vladimir Putin är öppen för att normalisera relationerna, om Finland har en vilja att återuppbygga banden.

Enligt Peskov är relationerna för närvarande i ett ”sorgligt” tillstånd, rapporterar Reuters. Läs artikel

“Hammarskjöld was at the point of getting something done when they killed him. Notice that I said ‘when they killed him’.”

Harry Truman
US President
(September 19 1961)

According to the UN’s Deputy Spokesperson Farhan Haq, “significant new information” has been submitted to the inquiry for this latest update.

This included probable intercepts by Member States of communications related to the crash, the capacity of Katanga’s armed forces, or others, to mount an attack on SE-BDY and the involvement of foreign paramilitary or intelligence personnel in the area at the time.

The latest UN report assesses that it is “almost certain” specific, crucial and so far undisclosed information exists in the archives of Member States.

The United Kingdom and the United States have been identified as possessing undisclosed documents pertinent to the case. Despite requests from UN-appointed investigators, these nations have not fully cooperated in releasing relevant materials.

And one should also be suspicious of Belgium’s role, especially considering its colonial history in the Congo and its connections to mining interests like Union Minière du Haut Katanga (UMHK).

It is very likely that the Belgian Sate and UMHK still hold unreleased files on Congo’s decolonization and Katanga’s secession. Läs artikel

I et innlegg den 28. mars mener major Johannes Kibsgaard fra Forsvarets stabsskole at svaret på Norges og Nordens utsatte strategiske stilling, konfrontert med et mer aggressivt og selvhevdende Russland, er at de nordiske land anskaffer atomvåpen.

Kibsgaards forslag er dårlig, av fem grunner:

1. Antall atomvåpen i verden er tilstrekkelig til å utslette vår sivilisasjon, og kanskje også mennesket som art. 

De har ødeleggende virkninger på liv og infrastruktur, på natur, flora og fauna, på forekomsten av kreft og på menneskers arveanlegg og så videre.  Bruken av dem er derfor ute av proporsjon med ethvert tenkelig politisk mål, og er derfor også uetisk og umoralsk. I stedet for å arbeide for å anskaffe atomvåpen, bør vi arbeide systematisk for deres utslettelse. Et viktig første skritt kunne være at Norge ratifiserte FNs forbudstrakrat mot atomvåpen.

2. Anskaffelse av atomvåpen vil være et brudd på ikkespredningsavtalen.

De diplomatiske og politiske omkostningene ved å bryte ikkespredningsavtalen vil være så store, og Russlands sannsynlige mottiltak i form av utplassering av taktiske våpen langs Norges og Finlands grenser så omfattende, at det vil føre til mindre sikkerhet, ikke mer. […]

3. Vi skal jo ikke bruke atomvåpnene, de skal bare virke avskrekkende. 

Problemet er at forestillingen om at atomvåpen avskrekker krig er grunnleggende falsk. Atomvåpen forhindrer ikke at atomvåpenstatene blir angrepet. Jom Kippur-krigen i 1973, da Syria og Egypt angrep atomvåpenstaten Israel er et eksempel.

Atomvåpnene forhindrer ikke at atomvåpenstater går til krig mot hverandre. Krigen mellom India og Pakistan i 1998 er et eksempel. […]

For Norge kommer det til at vi er et langstrakt land uten strategisk dybde. Bruk av et våpen på, eller i nærheten av, norsk territorium vil derfor gjøre store deler av landet ubeboelig i mange år. Heller ikke Finland og Sverige har strategisk dybde å snakke om, sammenliknet med Russland. Forestillingen om at de nordiske land, i et virkelig tilfelle, faktisk ville ta i bruk taktiske atomvåpen er derfor ikke troverdig. Läs artikel

Med ett värde på närmare 16 miljarder kronor presenterar regeringen det hittills största militära stödpaketet till Ukraina. Ukraina har efterfrågat förmågor kopplat till luftförsvar, artilleri, satellitkommunikation och marin förmåga. Tillsammans med det stödpaket som presenterades tidigare i år uppgår det svenska militära stödet till Ukraina till ca 29,5 miljarder kronor för 2025. Det totala svenska militära stödet sedan 2022 uppgår därmed till ca 80 miljarder kronor. Läs pressmeddelande

Emeritusprofessorn i folkrätt Martti Koskenniemi tror inte att USA definitivt skulle komma Finland till hjälp om Finland attackerades.

Koskenniemi kommenterade den internationella situationen i en intervju med Yles Ykkösaamu på lördagsmorgonen.

Koskenniemi uppgav att han inte litar på att USA med säkerhet följer Natos artikel 5. Artikel 5 hänvisar till Natos princip att ett medlemsland i försvarsalliansen som angrips ska få hjälp. Den amerikanska senaten har tolkat innebörden av artikeln ganska öppet under decennierna, påpekade Koskenniemi. Det har därför inte ansetts vara en automatisk garanti för stöd. […]

Professorn emeritus höll också ett rysande tal. På frågan om Finland fortfarande kan förlita sig på utländsk hjälp i en verklig situation, svarade Koskenniemi otvetydigt ”nej”.

Istället för att söka hjälp från andra sa Koskenniemi att han litade på Finlands egna militära myndigheter och finländarnas vilja att slåss. ”Framför allt litar jag på president [Alexander] Stubb och den politiska ledningen att de kan hantera dessa situationer så att det inte blir någon militär kris där Finland attackeras.”

Koskenniemi menar att USA nu försöker ”bryta upp Europa”. Läs artikel

Russian President Vladimir Putin proposed Friday to temporarily put Ukraine under external governance as part of efforts to reach a peaceful settlement, in remarks that reflected the Kremlin leader’s determination to achieve his war goals. In televised remarks broadcast early Friday, Putin reaffirmed his claim that Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy, whose term expired last year, lacks the legitimacy to sign a peace deal. Under Ukraine’s constitution it is illegal for the country to hold national elections while it’s under martial law. Putin claimed that any agreement that is signed with the current Ukrainian government could be challenged by its successors and said new elections could be held under external governance. “Under the auspices of the United Nations, with the United States, even with European countries, and, of course, with our partners and friends, we could discuss the possibility of introduction of temporary governance in Ukraine,” Putin said. He added that it would allow the country to “hold democratic elections, to bring to power a viable government that enjoys the trust of the people, and then begin negotiations with them on a peace treaty.” He said such external governance is just “one of the options,” without elaborating. Läs artikel

Anskaffelsen af flere hundrede søminer bidrager til Forsvarets evne til at kontrollere og blokere adgangen til danske farvande. Anskaffelsen øger Forsvarets kampkraft og finansieres med midler fra Accelerationsfonden.

”Anskaffelsen af flere hundrede søminer styrker vores forsvar i de indre danske farvande. Det er afgørende set i lyset af den aktuelle sikkerhedspolitiske situation, hvor Danmarks geografiske placering spiller en central rolle. Jeg er glad for, at der nu leveres på endnu en efterspurgt kapacitet, der vil styrke Søværnet”, siger forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Søminerne anskaffes på baggrund af forsvarschefens anbefaling og forventes leveret i perioden 2027-2029. Søminerne vil være et nyttigt element i Danmarks bidrag til NATO’s samlede forsvar og afskrækkelse i regionen. Läs artikel