Torbjørn Bongo sier forsvarssjefen (FSJ) ignorerer advarslene fra grensjefene i Forsvaret når han åpner for økt privatisering på vedlikeholdssiden. […]
Bongo opplyser at NOF satte fem krav til prosessen for å eventuelt vende tommelen opp til forslaget.
– Først mente vi det måtte dokumenteres at endringsforslaget ville være kosteffektivt, og at hensikten om å oppnå store innsparinger lot seg dokumentere. Dernest at beredskapen ikke måtte bli svekket som følge av endringene, både når det gjaldt daglig drift, men også med tanke på internasjonale operasjoner og større mobilisering i krig eller krise. Videre at Forsvarets behov til kompetanseproduksjon i egne rekker måtte ivaretas og sikres. Forsvaret må ha eget personell til en rekke oppgaver også ved en privatisering. Det fjerde kravet gjaldt nødvendig fleksibilitet, ved at Forsvaret beholder kapasitet til å kunne organisere seg ut fra formen på oppdragene som gis til en hver tid. Blant annet ved å ha stridsteam som kan følge stridsvognene ut i felt og foreta eventuelle reparasjoner på stedet, eller ved nærliggende verksteder som i Alta eller Bardufoss, forklarer Bongo.
– Sist men ikke minst krevde vi at Forsvaret måtte beholde kompetanse til å ivareta oppdragsløsning. Eksempelvis ved å ha kompetanse tilgjengelig om det oppstår snag på et helikopter som må forlate et skip i nød, og der man trenger teknisk ekspertise til å gi et klarsignal eller si at maskinen ikke er flyvedyktig. Det er situasjoner vi har opplevd tidligere, som kan skje igjen, påpeker Bongo.
Etter høringen var tilbakemeldingen fra driftssjefene i alle våpengrener entydig; Forslaget ble slaktet. Endringsforslaget ville svekke organisasjonen til Forsvaret på de fire siste punktene – som går på operativ evne og kapasitet, sier Bongo. Läs artikel