[…] Putin mener det er han som representerer den sanne vestlige sivilisasjon og søker allierte blant antatte likesinnede i vestlige land, som Orban i Ungarn, le Pen i Frankrike og Trump i USA. Russere tolker konflikten med oss annerledes enn vi gjør. Som reaksjon på kollektive opplevelser av trusler og tap vokste nye tankeretninger fram med ekstreme ideer og fiendebilder.
Russisk aggresjon er et symptom. Endrer politisk kontakt og diplomati underliggende årsaker, kan russere igjen se fordelene ved normal sameksistens med demokratiske krefter i Europa.
Militært er Russland svakere enn alle tenkelige koalisjoner av fiender. Russland verken kan eller vil føre krig mot Vesten. Trusselen fra Putins Russland begrenser seg til Ukraina og kanskje de baltiske land. Det er selvsagt alvorlig nok.
Avskrekking virker ved å formidle evne og vilje gjennom å dele en overbevisende fortelling. Denne fortellingen er en forenkling av virkeligheten fordi alle parter opptrer som forutsatt og alt går som det skal. Avskrekking virker når alle innretter seg etter fortellingen, men kan svikte om adferd tolkes i strid med den. Russland angrep Ukraina fordi Vestens kaotiske evakuering fra Kabul etterlot et inntrykk av sviktende vilje. Putin erfarte raskt at det var en feiltolkning. Med innenrikspolitisk maktforskyvning i USA oppstår risiko for at Putin og hans krets igjen kan feiltolke Natos avskrekking som mindre troverdig. Läs artikel