– Det er oppsiktsvekkende, for slik jeg oppfatter Utenriksdepartementet (UD) er de svært forsiktige med å komme med slike uttalelser. Da må de ha ganske godt belegg, og sannsynligvis har de et behov for å markere at Norge ikke lar seg herse med, sier Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.
Hun peker på at det tidligere har vært PST og E-tjenesten som har kommet med slike anklager mot Russland, men ikke UD.
Det var i august i år at Stortinget ble utsatt for et omfattende hackerangrep. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) varslet tirsdag at regjeringen mener Russland står bak.
Wilhelmsen mener et eventuelt russisk hackerangrep mot Stortinget må forstås i lys av et stadig dårligere forhold mellom Norge og Russland de siste fem årene. Hun mener forholdet har isnet i takt med endringer i norsk forsvarspolitikk og russisk militær modernisering og opprustning siden krisen i Ukraina i 2014. Russland anklager Norge for å bidra til en militarisering av nordområdene. […] Hun peker på at Norge løste dette dilemmaet på en annen måte under den kalde krigen ved å balansere politikken mellom avskrekking og beroligelse.
– De tiltakene vi har vært opptatt av de siste fem årene, har bidratt til å bygge opp avskrekkingskomponenten alene, fastslår Wilhelmsen.
Hun mener det er uklokt.
– Et problem at man tror at avskrekking, projisering av overlegen militærmakt i nordområdene vil gjøre at Russland kommer til å tre tilbake og gi seg. Etter min mening, er det feilvurdering. De kommer ikke til å gi seg, ikke i sine nærområder der de har viktige militære og økonomiske interesser å beskytte, de kommer til å slå tilbake. Läs artikel