[…] Norge har i høst bestemt seg for ikke å gå videre med planene om et norsk bidrag til det europeiske rakettskjoldet. Ifølge eksperter på kjernevåpen er et slikt rakettskjold potensielt svært destabiliserende. Rakettskjoldet har vært et av Russlands sterkeste ankepunkt mot USA siden midten av 00-tallet og fungert som argument for egen opprustning fordi det nøytraliserer russiske kjernevåpenkapabiliteter, det eneste feltet hvor Russland og USA er «like sterke». Det siste året har også tonen overfor Russland blitt en annen: fast, men ikke utelukkende fordømmende. Møtene på bilateralt nivå har økt betraktelig. […]
Dette kan ikke Norge gjøre alene, men det kan gå i samtale med Finland, til dels Tyskland og kanskje Frankrike. Finland, som i dag holder presidentskapet i EU, har argumentert for at europeiske stater selv må foreta seg noe for å sikre stabiliteten og garantere sikkerheten i Europa ved å engasjere Russland direkte. Dette initiativet kunne Norge støtte opp om. «Likesinnede», et ord som stadig går igjen i norske offisielle uttalelser, kan ikke lenger være en betegnelse på visse stater eller politiske enheter uavhengig av hva slags politikk disse enhetene fremmer. Å søke samarbeid med «likesinnede» må innebære at Norge støtter opp om kloke initiativer uavhengig av hvem som tar dem. Ved å forfølge slike samarbeid vil Norge potensielt kunne bruke sin posisjon på vippen i Europa til å skape politikk som fremmer fred og sikkerhet, på ulike felt. Läs artikel