I en samtale med USAs ambassadør i Oslo sa en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet i 1960: «We desperately want American leadership; we do not want to be told what to do, but we want the United States to follow policies we can support» (Foreign Relations of the United States, 1958-60, bd. 7: 693). Samtalen må ha skjedd før 1. mai. Da ble representantens ønskedrøm bokstavelig talt «skutt ned». En alvorlig krise i Norges forhold til Sovjetunionen oppsto da et amerikansk spionfly ble skutt ned over sovjetisk territorium, og det viste seg at flyet var på vei til Bodø flyplass. Norske myndigheter kjente ikke til ordningen med slike mellomlandinger, med unntak av en engere krets som hadde holdt selv statsministeren utenfor.
60 år senere sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre: «Kravene om kloke veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken skjerpes» (kronikk i Aftenposten 1. mai). Hans refleksjoner rundt hvordan kriser generelt og koronakrisen nå spesielt forsterker allerede pågående utviklingstrekk er riktige og kanskje en innvarsling av skritt for å komme ut av et nasjonalt sikkerhetspolitisk dilemma. Støre peker på den tiltagende rivaliseringen mellom stormaktene som koronapandemien har forsterket. Pandemiens utbrudd og utbredelse viser at USA, som tidligere gjerne tok en lederrolle når miljøkatastrofer og pandemier rammet, nå trekker seg tilbake fra internasjonal solidaritet og samarbeid. Läs artikel