I 2019 vedtok EU retningslinjer for forholdet til Kina. Landet ble betegnet som samarbeidspartner (klima), forhandlingspartner (handel), konkurrent (teknologi) og systemisk motstander (styresett). Militære spørsmål ble ikke nevnt, men de er på dagsordenen nå, og det går fort. Kina har gått fra «mulighet» til «utfordring» til «trussel» på rekordtid. USA er pådriver for opprustning og militært samarbeid både i Asia og Europa og koordinator for tiltak som bringer de to verdensdelene sammen. […]
Japan og Australia inngikk i fjor en forsvarsavtale som betegnes som et historisk gjennombrudd. Australias anskaffelse av atomdrevne ubåter i samarbeid med Storbritannia og USA er kjerne og utgangspunkt for et bredere sikkerhetspolitisk samarbeid dem imellom (AUCUS). Sør-Korea oppgraderer det militære samarbeidet med USA og orienterer seg mot firepartssamarbeidet mellom USA, Australia, Japan og India (Quad). […]
Elefanten i rommet er den amerikanske uforutsigbarheten, som det er vanskelig å snakke om fordi man ikke vet hva den innebærer og fordi man ikke kan gjøre noe med den. Blir det republikansk valgseier blir det nye, store kursendringer. Blir det Trump, får vi en president som er kjent for å mislike multilateralt samarbeid og militære allianser.
Hvor befinner Norge seg i dette bildet? Militært er vi mer lydhøre for USA enn på lenge, men vil vi være med til Asia? Økonomisk har vi sterke interesser i frihandel liksom EU, men de kan bli overkjørt av politiske og ideologiske hensyn slik vi ser tilløp til. Ingen vet, men spørsmålene presser seg på. Läs artikel