Arktis i USA blir enten brukt som et symbol for de stadig mer tydelige effektene av global oppvarming, eller som et påskudd for å snakke om Kina. Dette har hindret USA å se det større bildet av geopolitikk utenfor stuedøren. Men det er også en mulighet for Norge og det norske «nordområdediplomatiet».
Den første utfordringen for USA i nord gjelder den amerikanske delen av Arktis, dvs. Alaska. USAs største stat, ofte glemt av «the lower 48», har sikkerhetsutfordringer som er av både lokal og nasjonal interesse. […]
Hvis direkte konflikt mellom et Nato-land og Russland bryter ut lenger sør, vil konflikten sannsynligvis raskt spre seg til det europeiske Arktis. Dette er på grunn av de russiske atomubåtene som er stasjonert på Kolahalvøya. Dette er heller ikke nytt, men en gjentagelse av scenarioet Norge fryktet under Den kalde krigen.
USA har derfor i økende grad engasjert seg i «arktiske sikkerhetsoperasjoner» og øvelser i Nord-Atlanteren og Norge. USA andre flåte med ansvar for Nord-Atlanteren og Russland ble «reaktivert» i 2018. Samme år ble USS Harry S. Truman det første hangarskipet som seilte over polarsirkelen siden slutten av Den kalde krigen. B1-bombefly, ubåter av Seawolf-klassen og amerikanske marinesoldater har alle i økende grad vært aktive i våre nordområder som del av enten militærøvelser eller som «roterende styrker».
Dette kommer ikke bare fordi de nordiske landene ber om hjelp til å avskrekke og overvåke Russland. Disse handlingene er også i USAs egeninteresse: styrkene som kommer fra den russiske Nordflåten utgjør en trussel for den amerikanske østkysten. […]
Utfordringen ligger i at når USAs politiske apparat først engasjerer seg i et tema blir både handlingene og ordene store. Norge er ikke tjent med om den økte oppmerksomheten gitt til nordområdene leder til hissig retorikk og økt spenning. Samtidig er USAs nordområdeinteresse en utmerket mulighet for norske diplomater til å sette Norge på kartet og fremme våre interesser. Läs artikel