– Er dere ikke fryktelig redde, dere som lever med Sovjet rett innpå dere? spurte tremenningen min. Det var i midt i den kalde krigen, og vi sto og så ut over de uendelige solsikkeåkrene på farmen hans i Nord-Dakota. Et stykke ute i åkeren var det en silo, hadde han fortalt meg. Nede i den befant det seg en interkontinental atomrakett, siktet inn mot et mål i Russland. Han tjente noen slanter på tomteleie for den.
Jeg opplevde at tremenningen min var langt mer utsatt og hadde større grunn til å frykte. Hvis den sovjetiske lederen trykket på atomknappen, ville min slektnings farm bli noe av det første som ble utslettet. Läs krönikan