Orientering 1970: 9. april var et resultat av det norske offiserkorpsets ettergivelsespolitikk og nesegruse beundring for Hitler-Tyskland og alt det stod for, sier major Svein Blindheim i dette intervjuet. […]
– Forsvarsordningen var vedtatt under en borgerlig regjering og bevilgningene økte i et så raskt tempo under Nygaardsvold at de militære ikke var i stand til å følge opp. Svikten i 1940 var en militær svikt. Mannskapsmessig var vi tyskerne totalt overlegne. Hærens overkommando «oppdaget» ikke før 11. april at Norge var i krig. Tyskerne kunne rykke fram omtrent uten at man møtte motstand noen steder. Fantastisk at tyskerne kunne lande på Fornebu 9. april uten noe forsøk på å stanse dem.
– Men krigshistorikerne gir et helt annet bilde av hva som skjedde …?
– Selvsagt gjør de det. Jeg holdt på å si at Freud og andre psykoanalytikere kan forklare dette bedre enn meg. For det er klart at mennesker som til de grader svikter, trenger å skjule sannheten om seg selv. Historieforskerne er de militære selv. Hele setninger man finner i «sivile» historiebøker er tatt rett ut av «Krigshistorisk avdelings beretning». Oberstene har altså skrevet historien om 9. april slik de ønsker den skulle ha vært. […]
– Og nå skal de mørkeblå feire 9. april?
– Ja, «feire» er akkurat ordet de bruker. «Feire» NATO og hele vår etterkrigspolitikk. I år som tidligere år vil vi få oppleve alvorlige biskoper og pent antrukne stortingsmenn som skal legge ned krans på diverse minnesmerker. Vi får igjen høre om nødvendigheten av NATO, at vi «ble tatt på senga», og så slutter sikkert hele prosesjonen, som kommer i både radio og fjernsyn med preken og bønn.
Denslags er et hån mot dem som kjempet for Norges frihet under annen verdenskrig. Hån mot våre egne ærlige patrioter, hån mot Jugoslavia og Sovjet som «vant krigen» for oss. Jeg finner heller ikke ord når jeg skal karakterisere det at representanter for Sør-Vietnam har lagt ned krans på minnesmerket ved Akershus. Våre få falne brukes i dag til inntekt for vår NATO-politikk, men det var vel egentlig de stikk motsatte idealer de kjempet for mens de levde. Läs intervjun