FN-traktaten som forbyr utvikling, produksjon, testing, anskaffelse og bruk av atomvåpen, trådte i kraft i januar i fjor og er nå ratifisert av 60 land. 29 land har undertegnet men ennå ikke ratifisert traktaten, og ytterligere 49 land stemte for da den ble behandlet i FN.
Verdens ni atommakter stemte imot, og det samme gjorde Norge og de øvrige medlemslandene i Nato, som siden 1954 har åpnet for bruk av atomvåpen.
Fra norsk side er det hevdet at tilslutning til traktaten er uforenlig med Nato-medlemskap, men dette avviser Cecilie Hellestveit og Kjølv Egeland ved Folkerettsinstituttet. Atlanterhavspakten fra 1949, som utgjør Natos folkerettslige og juridiske grunnlag, avskjærer ikke enkeltstater fra å slutte seg til nedrustningsrettslige traktater, konkluderer de to forskerne i en rapport.
De viser blant annet til at Norge og flere andre Nato-land har sluttet seg til FNs konvensjoner mot miner og klasevåpen, begge ganger til sterke protester fra USA.
– Før disse konvensjonene ble vedtatt og ratifisert av Nato-land, truet USA med at slike avtaler ville få katastrofale konsekvenser for Nato-samarbeidet. I dag kan vi konstatere at dette var tomme trusler, påpeker Hellestveit og Egeland. Läs artikel