Vi ble aldri kloke på den massive nedbyggingen av Forsvaret i Finnmark, aller minst ved Garnisonen i Porsanger (GP). Heldigvis har myndighetene kommet på bedre tanker og gjenoppbygger Hærens slagkraft i det eneste fylket som grenser til Russland.
I går var de første 150 stridssoldatene tilbake ved GP. Utvilsomt en milepæl for Porsanger, som naturlig nok er opptatt av både arbeidsplasser og ringvirkninger. Flere byggesteiner og investeringer er i vente, men vi må være nokså krystallklare på at kavaleribataljonen i Porsanger og jegerkompaniet i Sør-Varanger er noe mer enn «sysselsettingstiltak», nemlig en naturlig og nødvendig styrking av norsk forsvar i en ustabil situasjon.
Det er også hele poenget: Forsvarspolitikk må ikke handle om kortsiktige løsninger basert på noen år med tøvær, men må dreie seg om langsiktig tenkning, der man blant annet forholder seg til at man er en del av en allianse. Det er forpliktelser man ikke bør lefle med, uten at det finnes seriøse planer om å endre den politiske kursen. Ukraina-intervensjonen er et eksempel på hvor lite som skal til for å endre temperaturen i den forsvarspolitiske dialogen. Läs artikel