Denne uka kom nyhetsmeldingene om amerikanske marinefartøyer som seiler inn i Svartehavet sammen med regionale allierte.
Hva hadde USA sagt om Russland og Cuba arrangerte flåtemanøvre i Mexicogulfen? I dette spørsmålet ligger realiteter i en prosess Natos generalsekretær Jens Stoltenberg står midt oppe. Som får mye å si for vår framtid i Norge. Han lager et forslag til et nytt strategisk konsept for militæralliansen med sine 30 medlemsland i Europa og Nord-Amerika.
Om noen måneder avgjør Nato-landenes stats- og regjeringssjefer det nye konseptet, Nato 2030. Det vil legge helt avgjørende premisser for norsk forsvarspolitikk, eller skal vi kalle det militærpolitikk.
Til nå har Norge «bidratt» i Afghanistan, Libya, mange andre land, og har etablert seg militært i Jordan(!). Her hjemme blir amerikanske bombefly nå stasjonert en måned, i tillegg til bortimot permanent amerikansk tilstedeværelse, reelt, om ikke formelt, i motsetning til basepolitikken utformet av Gerhardsen.
Nå kan det bli mer.
Man trenger ikke være spåkone for å anta at Natos nye retningslinjer hovedsakelig vil bli preget av den nye og mer aggressive administrasjonen i USA, heller enn et delt Europa i synet på hvor antagonistisk man skal opptre overfor Kina og Russland. […]
Heier påpeker at Norge etter den kalde krigen avviklet vernepliktforsvaret og dermed ikke lenger var i stand til å forsvare landet. Dessuten har Norge gjenværende militærmakt blitt omdisponert til å bidra for Nato i fjerne himmelstrøk. Her hjemme har man blitt avhengig av å få amerikansk bistand, med den opptrappingen av spenning det fører med seg. […]
Vi skal forbli en regional allianse for Europa og Nord-Amerika. Men utfordringene vi møter, blir stadig mer globale, sa Stoltenberg og slapp den nye Nato-motstanderen ut av sekken: Kina. Läs artikel